Louis A. Johnson
Louis A. Johnson | |||
---|---|---|---|
USAs forsvarsminister | |||
1949–1950 | |||
Forgjenger | James Forrestal | ||
Etterfølger | George Marshall |
Louis Arthur Johnson (født 10. januar 1891 i Roanoke i Virginia, død 24. april 1966 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat og demokratisk politiker kjent som USAs andre forsvarsminister under president Harry S. Truman. Han var også en av grunnleggerne bak organisasjonen American Legion.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Louis A. Johnson var sønn av Marcellus og Katherine (født Arthur) Johnson. Han begynte å studere rettsvitenskap ved University of Virginia.
Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Etter utdannelsen innledet han sin karriere som advokat i Clarksburg i Vest-Virginia. Hans advokatselskap Steptoe and Johnson åpnet senere filialer i Charleston og i Washington, D.C.
Johnsons politiske karriere startet i 1916 da han ble aktiv i Vest-Virginias delstatspolitikk. Han ledet justiskomitéen i underhuset (House of Delegates) ved Vest-Virginias lovgivende forsamling. Johnson deltok etter dette i første verdenskrig som hæroffiser i Frankrike.
Visekrigsminister[rediger | rediger kilde]
Han var visekrigsminister i perioden 1937 til 1940, og ga uttrykk for at han var en tilhenger av militær opprustning.[trenger referanse] På denne måten kom han også ofte i konflikt med den isolasjonistiske krigsministeren Harry Hines Woodring.[trenger referanse] Etter Frankrikes fall i 1940 ble både Woodring og Johnson avskjediget av president Franklin D. Roosevelt, mens embetet gikk videre til Henry Stimson.
Ved presidentvalget i USA i 1948 samlet Johnson effektivt inn midler til Harry S Trumans presidentkampanje.[trenger referanse]
Forsvarsminister[rediger | rediger kilde]
Som motytelse etter presidentvalget ble Johnson i 1949 utnevnt til forsvarsminister av Truman etter at James Forrestal hadde søkt avskjed. Forsvarskomiteen i Representantenes hus innledet etterhvert en undersøkelse av forsvarsministerens og luftforsvarsminister Stuart Symingtons embetsutøvelse. United States Navy hadde vært spesielt misfornøyd med bombeflyet Convair B-36 Peacemaker og satte spørsmålstegn ved det muligheter til å penetrere Sovjetunionens luftrom. Til tross for at denne misnøyen hadde vært rettet mot bombeflyet og ministerne var en dypere grunn til admiralenes uro på grunn av at Johnson ønsket å minske flåtens ressurser.[trenger referanse] Undersøkelsene igangsatt av Representantenes hus ble forkastet som grunnløse.
Skjønt Johnsons sparetiltak hadde vært på linje med president Trumans politikk var det han som fikk mye av skylden for feilene i Koreakrigen.[trenger referanse] Johnson gikk av som forsvarsminister i september 1950 på Trumans anmodning.
Etter dette fortsatte han sin karriere som advokat i Washington D.C. frem til sin død.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- McFarland, Keith D. og Roll, David L., Louis Johnson and the Arming of America: The Roosevelt and Truman Years, Indiana University Press (2005) ISBN 9780253346261
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Defenselink.mil – Louis A. Johnson – Biografien hos Departement of Defense.
- Millercenter.org – Louis A. Johnson – Biografien til Johnson hos Miller Center of Public Affairs.