Mesterlære
Mesterlære viser til kunnskapsoverføring fra en håndverksmester til en lærling eller svenn. Begrepet er tradisjonelt knyttet til at et menneske «går i lære» for å utdanne seg i et håndverksfag, eller Mesterfag. I mesterlære er opplæringen lagt til den situasjon hvor læringen skal benyttes. Det kan eksemplevis være som baker, fotograf, mekaniker eller annet. Opplæringen bygger på en praktisk utdannelse, og kombineres gjerne med teori på en skole for fag- og yrkesopplæring.
Den kunnskapsmessige overføringen i mesterlære omtales også som handlingsbåren kunnskap.[1][2]
Opplæringsloven regulerer lærlingeordningen i Norge. Det er fylkeskommunen som forvalter ordningen og har ansvaret for yrkesopplæringen.[3] Mesterbrevloven regulerer tildelingen av mesterbrev innen fag for håndverk og annen næring. Mesterbrevloven, som trådte i kraft i 1987, er en nasjonal ordning som gir like krav for tildeling av mesterbrev i Norge, i motsetning til den tidligere håndverksloven, som ga ulike kvalifikasjonskrav i ulike kommuner.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Oftedal, Kristoffer (5. juni 2023). «Kulturarv — Levende tradisjoner - husflid.no». Besøkt 19. desember 2024.
- ↑ Museum, Stiftelsen Lillehammer. «Norsk håndverksinstitutt». handverksinstituttet.no (på norsk). Besøkt 19. desember 2024.
- ↑ «Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Kapittel 7 Opplæring i bedrift - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 19. desember 2024.
- ↑ «Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring [mesterbrevloven] - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 19. desember 2024.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Balterzen, Rolf K. (2014). Praksisveilederen i skolen (Versjon 1.1 - januar 2014).
- Mesterbrevloven – Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring på lovdata.no
- Opplæringslova – Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa på lovdata.no