Alexander Richard Glen
Alexander Richard Glen |
---|
Alexander «Sandy» Richard Glen (født 18. april 1912, død 6. mars 2004) var en britisk polarforsker og etterretningsoffiser under andre verdenskrig. Senere investerte han i skipsindustrien, var en pioner innen pakketurer, og ble formann i British Tourist Authority.
Glen var sønn av en skipsreder i Glasgow og gjennomførte utdanning ved Fettes College og Balliol College i Oxford.
Polarforskning
I mellomkrigstiden ble studentekspedisjoner til Arktis populært. Glen overtok som leder av en ekspedisjon fra University of Oxford i 1933 da den utpekte lederen hadde blitt påført frostskader under en sledetur i Canada. Året før hadde han tilbragt to måneder på Svalbard. Gruppen på 18 personer gjennomførte topografiske målinger og andre studier på Ny-Friesland, en stor halvøy på nordøstsiden av Spitsbergen. Dette var en av de minst kjente områdene på Svalbard, og selv om kysten hadde blitt utforsket av flere, hadde ingen undersøkt iskappen som dekker halvøya. Arve Staxrud var den eneste som hadde krysset Ny-Friesland da han i 1913 var på vei for å redde overlevende etter Herbert Schröder-Stanz' ekspedisjon i Sorge Bay.[1]
I 1935–36 ledet Glen en overvintringsekspedisjon fra Oxford til Nordaustlandet. Den ti mann store gruppen var den første til å overvintre i dette området, med unntak av pelsjegere. En stasjon ble etablert i Brandy Bay og aktiviteter innen glasiologi, geologi, kartografi, biologi, samt ionisfæriske studier ble gjennomført. Etter ekspedisjonen utga han boken Under the Pole Star (1937).[1]
Krigstjeneste
I januar 1940 ble Glen sendt til Beograd som assisterende marineattaché ved den britiske legasjonen. I mars 1941, da den 17-årige Petar II av Jugoslavia kom til makten etter et militærkupp støttet av britene, var den tyske reaksjonen massiv bombing av byen. Den britiske legasjonen forlot Beograd via Albania, Italia, Frankrike og Spania. Glen deltok senere i hemmelige operasjoner i Jugoslavia, Albania og Bulgaria.
I mai 1942 deltok Glen som liaisonoffiser i Operasjon Fritham som skulle sikre gruvene på Svalbard. Året etter deltok han i Operasjon Gearbox.
Turistindustrien
Glen deltok i et konsortium som kjøpte opp H. Clarkson & Co, som i samarbeid med flyselskapet Court Line ble en pioner i pakketurindustrien.
Glen var direktør i British European Airways og formann i British Tourist Authority fra 1969 til 1977.
Utmerkelser
For sin innsats under ekspedisjonen til Nordaustlandet i 1935–36 mottok Glen i 1942 den britiske Polar Medal.[2] Samme år mottok han den britiske militære dekorasjonene Distinguished Service Cross,[3] i 1945 utvidet med barre for andre gangs tildeling.[4]
For sin innsats i Operasjon Fritham på Svalbard ble han i februar 1943 tildelt Norges høyest rangerte utmerkelse, Krigskorset.[5]
Glen ble i 1944 tildelt St. Olavs Orden[6] og to år senere det tsjekkoslovakiske Krigskorset.[7]
I 1964 ble han tildelt kommandørkorset av Order of the British Empire[8] og i 1967 ble han adlet ved å bli utnevnt til Knight Commander av samme orden.[9] Han fikk deretter rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
Trivia
Under andre verdenskrig jobbet Glen sammen med Ian Fleming, og han oppgis som en mulig inspirasjon til skikkelsen James Bond.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Mills: Exploring polar frontiers, s. 263.
- ↑ London Gazette, (Supplement) nr. 35449, s. 654, 10. februar 1942
- ↑ London Gazette, (Supplement) nr. 35761, s. 4653, 27. oktober 1942
- ↑ London Gazette, (Supplement) nr. 36947, s. 996, 27. oktober 1942
- ↑ Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 94
- ↑ London Gazette, (Supplement) nr. 36505, s. 2129, 9. mai 1949
- ↑ London Gazette, (Supplement) nr. 37777, s. 5418, 5. november 1946
- ↑ London Gazette, (Supplement) nr. 43200, s. 10[død lenke], 1. januar 1964
- ↑ London Gazette, (Supplement) nr. 44210, s. 10, 1. januar 1967
Litteratur
- Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995. ISBN 978-8250421905
- Mills, William James: Exploring polar frontiers: a historical encyclopedia, bind 1, 2003. ISBN 1-57607-422-6
Eksterne lenker
- Nekrolog Telegraph, 9. mars 2004