Adolf Wagner

Se også: Adolph Wagner og Adolf Wagner (vektløfter)

Adolf Wagner

Adolf Wagner (født 1. oktober 1890, død 12. april 1944) var en tysk nazist og SA-general som hadde stillingen som riksforsvarskommissær under andre verdenskrig.

Wagner ble født i Algringen i Lothringen. Under første verdenskrig gjorde han tjeneste som offiser. Han ble tildelt Jernkorset.

Etter krigen meldte han seg inn i NSDAP, og ble utnevnt til gauleiter for Øvre Bayern. Han støttet ølkjellerkuppet i 1923 og ble senere oppnevnt som seremonimester for de årlige 9. november-markeringene til minne om kuppforsøket.

I 1933 ble han innenriksminister og visestatsminister i Bayern, og han var også representant i Riksdagen for valgkretsen Bayern-Schwaben. To år senere ble han innlemmet i Adolf Hitlers personlige stab i Det brune hus i München, etter at han i 1934 hadde hatt ansvaret for utrenskningen av SA-medlemmer i München under De lange knivers natt. Han ble forfremmet til Obergruppenführer i 1937.

I 1936 ble han utnevnt til utdannings- og kulturminister i Bayern. Han gjennomførte da den nazistiske kampanjen mot den katolske kirkes selvstendige skolevesen i Bayern slik at alle disse skolene ble omgjort til «samfunnsskoler». Prosessen hadde skutt fart i 1937 etter at pave Pius XII fordømte den nasjonalsosialistiske ideologi i sin tyskspråklige encyklika Mit brennender Sorge, og var fullført før utgangen av 1938. Ensrettingen hadde startet tidligere med en ideologisk kampanje koblet med pressmidler for å få foreldrene til å sende sine barn til nazikontrollerte skoler. Politikken ble fordømt fra prekestolen av kardinal Michael von Faulhaber.

I september 1939, kort tid etter utbruddet av andre verdenskrig, ble han utnevnt til riksforsvarskommissær for militærdistriktene VII og XIII.

Wagner irriterte Hitler i 1941 da han insisterte på å fjerne kors fra skolene i Bayern. Denne avgjørelsen provoserte katolikker ikke bare i Bayern, men i hele Tyskland. Dette ble, sammen med den katolske motstand mot eutanasiprogrammet, sentralt ansett som alvorlig, idet landet var i krig og man ved tiltakene risikerte å svekke lojaliteten til regimet fra en stor nasjonal minoritet. Motstanden mot denne ordren var så stor at Wagner måtte trekke den tilbake. Dette var en sjelden og vellykket folkelig motstand mot beslutninger under det tredje riket.

Wagner fikk slag i 1942 og døde to år senere. Han fikk en statsbegravelse, som var en av de siste gangene Blodfanen ble vist offentlig.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata