Træleborg (Tønsberg)

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 10. nov. 2023 kl. 12:10 av no>4ing (Tilbakestilte endringer av 2A0A:C940:15:F022:1CC:BF6C:77F7:D3B6 (bidrag) til siste versjon av BjørnN)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Tønsberg med sjøområdet Træla i forgrunnen. Træleborg sentralt i bildet.
Flyfoto fra 1967 som viser nordenden av Nøtterøy til venstre og Tønsberg og Byfjorden bak med Stensarmen og Træleborg til høyre. Østre del av fjordbassenget Træla foran.
Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene
Kart fra 1865 over Tønsberg by med omegn som viser Træleborg-området på neset mellom sjøbassenget Træla i Byfjorden og Presterødkilen. Området er her merket som «Byindvaanernes Eiendomslökker»
Kart: Statens kartverk
Bykart 1883 som blant annet viser «Træleborg» helt øverst til høyre. Gården er på kartet fra 1865 kalt «Marienlyst».
Kart: Nicolai Solner Krum / Lit. L. Fehrs lit. Anstalt. Kristiania / Kartverket

Træleborg er et strøk i Tønsberg by i kommunen med samme navn. Området ligger strategisk til i forhold til båttrafikk mellom Oslofjorden og Tønsberg, på et nes mellom Presterødkilen og Kanalen. Dagens Tønsberg havn ligger i ytre del mot Kanalen. Sjøområdet i sør er et fjordbasseng som heter Træla. Træleborg skole ligger i området, som ellers preges av forretningsdrift og boligområder.

Navnet peker mot at det muligens kan ha vært en borg her i vikingtiden. Trelleborg – samme navn, med en litt annen rettskriving, er brukt om flere steder i Danmark og i Skåne, som den gang tilhørte Danmark. Den største er Aggersborg ved Limfjorden. Ved utgraving er det dokumentert en spesiell type ringborger fra vikingtiden. C14-dateringer forteller at de alle er bygd omkring 980. De tolkes i dag som kongelige maktbaser anlagt under den danske rikssamleren kong Harald Blåtann.

«Anla Harald Blåtann en borg i Tønsberg?» spør Einar Erlingsens i Tønsbergs årbok Berget som kom ut i 2014. Erlingsen går gjennom en rekke lokaliseringsfaktorer for trelleborger generelt, og vurderer hvordan disse passer i forhold til Træleborg i Tønsberg. Topografisk lå Træleborg til mot et sjøområde, Træla, hvor store flåtestyrker kunne samle seg. I vikingtiden sto dessuten havnivået 3-4 meter høyere. Kanalen mellom Træla og Byfjorden var et sund som kunne trafikkeres, til forskjell fra senere i middelalderen. Træleborg, plassert med enkel og beskyttet innseiling, hadde uten tvil en strategisk beliggenhet i et maritimt samfunn omkring Skagerrak.[1] [2]

På Lyby i Rygge er det oppdaget en formasjon i dyrket mark, som kan være en tilsvarende rundborg.[3]

Ingen arkeologiske undersøkelser er så langt foretatt av området i Tønsberg.

  • Flyfoto tatt av Widerøe i 1947 viser Tønsberg by med Træleborg og Træleborgodden ved fjordbassenget Træla fremst i bildet. I bakgrunnen helt til venstre sees blant annet Slottsfjellet, byens viktigste landemerke. Foto: Vestfoldmuseene

    Flyfoto tatt av Widerøe i 1947 viser Tønsberg by med Træleborg og Træleborgodden ved fjordbassenget Træla fremst i bildet. I bakgrunnen helt til venstre sees blant annet Slottsfjellet, byens viktigste landemerke.
    Foto: Vestfoldmuseene

  • Luftfoto fra 1958 som viser området for dagens «mammutkryss» på fylkesvei 308 gjennom byen til Nøtterøy. Blant bebyggelsen på Træleborg-området bak sees den kaolske St. Olavs kirke innviet dette året og St. Olavs klinikk som opprinnelig ble åpnet av St. Elisabethsøstrene i 1927 for øre-, nese- og halspasienter. Foto: Vestfoldmuseene

    Luftfoto fra 1958 som viser området for dagens «mammutkryss» på fylkesvei 308 gjennom byen til Nøtterøy. Blant bebyggelsen på Træleborg-området bak sees den kaolske St. Olavs kirke innviet dette året og St. Olavs klinikk som opprinnelig ble åpnet av St. Elisabethsøstrene i 1927 for øre-, nese- og halspasienter.
    Foto: Vestfoldmuseene

  • Flyfoto fra 1958 med Træleborg til venstre, Mammutkrysset omtrent midt i bildet, den nye Kanalbrua over til Nøtterøy til høyre, Stensarmen foran og byen i bakgrunnen. Foto: Vestfoldmuseene

    Flyfoto fra 1958 med Træleborg til venstre, Mammutkrysset omtrent midt i bildet, den nye Kanalbrua over til Nøtterøy til høyre, Stensarmen foran og byen i bakgrunnen.
    Foto: Vestfoldmuseene

  • Luftfoto, trolig fra tidlig på 1950-tallet, over nordenden av Nøtterøy med blant annet Teie Hovedgård foran i bildet og Tønsberg bak med Træleborg til høyre. Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene

    Luftfoto, trolig fra tidlig på 1950-tallet, over nordenden av Nøtterøy med blant annet Teie Hovedgård foran i bildet og Tønsberg bak med Træleborg til høyre.
    Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene

  • Flyfoto av Slottsfjellet og Tønsberg 1957 med Træleborg bak i bildet, på området ut mot fjorden. Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene

    Flyfoto av Slottsfjellet og Tønsberg 1957 med Træleborg bak i bildet, på området ut mot fjorden.
    Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene

  • Flyfoto fra 1958 viser nordre del av Træleborg med Vestfold sentralsykehus på høyden et stykke bak jernbanesporet. Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene

    Flyfoto fra 1958 viser nordre del av Træleborg med Vestfold sentralsykehus på høyden et stykke bak jernbanesporet.
    Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene

  • Træleborg skole fra 1960 er en barneskole på Træleborg

    Træleborg skole fra 1960 er en barneskole på Træleborg

  • Hovedkontoret til NOKAS på Træleborgodden i Tønsberg Foto: Lars Åge Kamfjord, 2012

    Hovedkontoret til NOKAS på Træleborgodden i Tønsberg
    Foto: Lars Åge Kamfjord, 2012

Referanser

  1. ↑ Østvik, Camilla (2021). Danskekongen og Viken ca. 950-1016. En studie av maktbildet i Viken og danskekongens rolle. Universitetet i sørøst-Norge. s. 38. 
  2. ↑ Erlingsen, Einar (2014). Anla Harald Blåtann en borg i Tønsberg?. Tønsberg: Berget: Historisk årbok for Tønsberg, 1.årgang. s. 39. 
  3. ↑ Einar Chr. Erligsen: Anla Harald Blåtann en borg i Tønsberg? I Berget 2014. Historisk årbok for Tønsberg.

Se også

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Træleborg_(Tønsberg)&oldid=41677»