Skarifikasjon
Skarifikasjon, arrtatovering eller scarification er å lage riss/arr i huden. Dette har lange tradisjoner i Afrika, selv om det ikke er begrenset til bare dette kontinentet. I nyere tid er denne form for kroppskunst blitt populær i visse miljøer.
Man skjærer overfladiske kutt i huden eller skraper, etser, brenner eller på annen måte skader huden slik at det dannes arr. Det lages design som mønstre, border, eller i nyere tid bilder og tekst. Kroppen bruker 6–12 måneder på å helbrede skadene, i denne perioden kan man ved hjelp av ulike metoder forverre arrdannelsen ved å holde sårene åpne. Arrdannelse teknikken og etterbehandling avgjør om arret stikker ut eller er flatt.[1][2]
Skarifikasjon var vanlig i urfolkskulturer i Afrika (spesielt i vest), Melanesia, Australia, Amazonas, i noen urfolkskulturer i Nord-Amerika og hos Mayaene. Arkeologer har datert skarifikasjon tilbake til 2000 f.Kr.[2][3]
Scarification kan nå være mindre vanlig blant urfolkssamfunn, ettersom det ser ut til å være mindre aksept for det ettersom tradisjonell praksis dør ut.[3]
Tradisjonelt har mange urfolk brukt skarifikasjon som en rituell praksis eller for å markere sin tilhørighet til en gruppe, i dag brukes det som en personlig identitet.
-
-
-
-
Stamme ved Sepik-elv i Papua New Guinea
.jpg)
Se også
Referanser
- ↑ «Scarification and Cicatrisation among African cultures - RAND AFRICAN ART». www.randafricanart.com. Besøkt 22. november 2023.
- ↑ 2,0 2,1 Garve, Roland; Garve, Miriam; Türp, Jens C.; Fobil, Julius N.; Meyer, Christian G. (juni 2017). «Scarification in sub‐Saharan Africa: social skin, remedy and medical import». Tropical Medicine & International Health. 6 (på English). 22: 708–715. ISSN 1360-2276. doi:10.1111/tmi.12878. Besøkt 22. november 2023.
- ↑ 3,0 3,1 «Scarification: History, Process, Aftercare, and More». www.medicalnewstoday.com (på English). 14. juni 2022. Besøkt 22. november 2023.