Roman Herzog
| Roman Herzog | |||
|---|---|---|---|
| Tysklands president | |||
| 1994–1999 | |||
| Forgjenger | Richard von Weizsäcker | ||
| Etterfølger | Johannes Rau | ||
Roman Herzog (født 5. april 1934 i Landshut i Tyskland, død 10. januar 2017 i Bad Mergentheim[1]) var en tysk jurist og konservativ politiker (CDU). Han var president for den tyske forfatningsdomstolen fra 1987 til 1994 og Tysklands president fra 1994 til 1999.
Liv og virke
Bakgrunn
Etter abitur studerte han fra 1953 jus i München, hvor han i 1957 tok den første og i 1961 den andre juridiske statseksamen. I 1958 ble han dr.juris. Frem til 1964 var han vitenskapelig assistent i München, og gjorde ferdig sitt habilisasjonsskrift.
Karriere
Deretter underviste han ved universitetet i München som privatdosent, før han fikk en lærestol i statsrett og politikk ved Freie Universität Berlin. Her var han fra 1967 til 1968 dekanus og deretter frem til 1969 prodekanus ved det juridiske fakultet. Det året fikk han en lærestol ved høyskolen for forvaltningsvitenskap i Speyer, hvor han var rektor mellom 1971 og 1972.
Politiker
Han ble medlem av CDU i 1970. I 1973 ble han statssekretær i delstatsregjeringen (ledet av Helmut Kohl) i Rheinland-Pfalz, og var mellom 1978 og 1980 kulturminister i delstaten Baden-Württemberg. Deretter ble han innenriksminister i delstaten, hvor han også var innvalgt i landdagen, mellom 1980 og 1983.
Kirkelig arbeid
Roman Herzog var alltid aktiv i den lutherske kirke, i Evangelische Kirche in Deutschland. Frem til 1980 var han leder av dens avdeling for offentlig ansvar, og fra 1982 var han medlem av dens synode. Fra 1981 til 1994 var han medutgiver av ukeavisen Christ und Welt – Rheinischer Merkur.
I 1983 ble Herzog utnevnt til dommer ved Bundesverfassungsgericht, Tysklands forfatningsdomstol.
23. mai 1994 ble han valgt til Tysklands president. Han var forbundspresident til 1999.
Han ledet det første europeiske konventet mellom desember 1999 og oktober 2000.
Familie
Han var i sitt første ekteskap siden 1958 gift med Christiane Krauss, og fikk to sønner. Hans første kone døde i 2000. I sitt annet ekteskap var han gift med baronesse Alexandra von Berlichingen, født von Vultejus.
Æresbevisninger
Herzog ble i 1996 æresdoktor ved universitetet i Oxford og mottok i 1997 Karlsprisen.[2] Han var æresborger av Berlin og ble i 1998 tildelt storkors av St. Olavs orden.
Skrifter
- Grundrechtsbeschränkung nach dem Grundgesetz und Europäische Menschenrechtskonvention, diss., 1958
- Die Wesensmerkmale der Staatsorganisation in rechtlicher und entwicklungsgeschichtlicher Sicht, habil., 1964
- Kommentar zum Grundgesetz "Maunz-Dürig-Herzog" (Mitherausgeber), 1964
- Evangelisches Staatslexikon (medutgiver), 1966
- Allgemeine Staatslehre, 1971
- Staaten der Frühzeit. Ursprünge und Herrschaftsformen, 1988
- Staat und Recht im Wandel, 1994
Referanser
- ↑ «Roman Herzog mit 82 Jahren gestorben». DIE WELT. 10. januar 2017. Besøkt 10. januar 2017.
- ↑ Karlsprisens internettside Arkivert 24. september 2014 hos Wayback Machine. besøkt 28. juni 2014
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (de) Biografie von Roman Herzog beim Deutschen Historischen Museum
- (de) Biografie von Roman Herzog auf bundespraesident.de