Christian Høy Müller
Christian Høy Müller |
---|
Christian Høy Müller (1834–1882) var en norsk luthersk prest. Han var en landskjent predikant innen den johnsonske prestevekkelsen i 1860- og 1870-årene,[1][2][3][4] som forkynte «en strengt pietistisk kristendomsoppfatning og et dystert alvor».[5] Müllers visshet om sine egne synder tok imidlertid sykelige former på grunn av en svulst på hjernen. Han ble operert for dette i 1882, men døde kort tid etter av sepsis.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han ble født på Loppa prestegård, der faren Brostrup Müller var sogneprest. Moren var Marie Dorothea (født Calmeyer), som kom fra en embedsmannsslekt. Da faren fikk et prestekall på Tynset i 1847, ble gutten sendt til Trondheim katedralskole, der han tok artium med beste karakter i 1852.[6]
Han tok teologisk embedseksamen i 1857. Allerede som prestestudent ble han grepet av den johnsonske vekkelsen og gikk i Det norske lutherske Indremisjonsselskaps tjeneste. Han forkynte til dels sammen med sin venn, senere biskop Nils Jacob Laache, holdt offentlige bibellesninger og søndagsskole, særlig for fabrikkarbeidere.[1][2][3][6] Müller og Laache vekslet på redaktøransvaret for oppbyggelsesbladet For fattig og rik, som skulle bli Indremisjonsselskapets hovedorgan, mellom 1858 og 1859.[6][7] Müller var også redaktør for det kristelige barnebladet Barnebiblioteket i flere år.[6][8]
I 1859 ble han personellkapellan hos sognepresten i Stokke, Hans Christian Ross. Han ble også formann i Stokke misjonsforening. Han tok også initiativet til misjonsfellesforeningen for Jarlsberg og Larviks amt. Müller stod i spissen for et nidkjært og oppsøkende misjonsarbeid, som samlet mange tilhørere på møtene og førte til «en ganske alvorlig og gjennomgripende vekkelse» i distriktet.[9][10][11][12]
Etter at han flyttet fra Stokke, holdt han kontakten med gamle venner gjennom manende brev. Müllers brev og prekener ble i 1887 samlet og utgitt i bokform.[6][10][13] «Denne vesle boken … brukes av mange eldre i Stokke, Sem og Andebu som andaktsbok den dag i dag», noterte en lokalhistoriker i 1953.[13]
I 1869 fikk Müller et kall som sogneprest i Sunndal, og i 1878 ble han sogneprest i Børsa.[2][6] Ved siden av prestegjerningen var han ordfører i Børsa herred fra 1880 til 1881. På grunn av sykdom måtte han la varaordføreren fungere i vervet før ordførerperioden var over.[14]
De siste årene av sitt liv ble den alvorstyngede presten sinnslidende.[1][6][15] Kirkehistoriker Einar Molland skriver: «Hans syndsbevissthet antok sykelige former. Han måtte opp om nettene og rope om forbarmelse, ‘thi han hevdet at have gjort alleslags Forbrydelser’.»[1] Müllers biograf Knut Rygnestad ser sinnslidelsene som vesentlig forårsaket av en hjernesvulst.[15] Müller ble innlagt på Gaustad asyl, der han døde i 1882, etter å ha fått operert ut svulsten. En slektshistoriker anfører at Müller pådrog seg blodforgiftning, etter å ha kloret seg til blods i hodebunnen.[2] Rygnestad beskriver komplikasjoner som følge av operasjonen.[15]
Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]
I 1866 giftet han seg med Clara Johanne Landstad, datter av presten og salmedikteren Magnus Brostrup Landstad. Hun døde året etter, etter å ha født deres eneste barn, Clarus Magnus Brostrup Müller, som ble distriktslege på Melhus. Han giftet seg på nytt i 1872 med Methea Herlofine Herlofsen, som kom fra en kjøpmannsfamilie i Kristiansund. De fikk seks barn, blant dem Brostrup Marius og Oluf Müller, som drev handel og industri i Kristiansund, og Fredrik Johan Müller, som ble prest og hovedlærer ved Indremisjonsselskapets bibelskole, og flere døtre som ble gift med prester.[2][3]
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
Müllers vei i Stokke, nå i Sandefjord kommune, er oppkalt etter ham.[16]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Molland, Einar (1979). Norges kirkehistorie i det 19. århundre. 1. Oslo: Gyldendal. s. 214.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Castberg, Aage Stabell (1940). Slekten Müller fra Trondhjem. Trondheim. s. 40–56.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Wisløff, Johan Martin (1921). «Sogneprest Fredrik Müller». I Wisløff, Johan Martin og Hallesby, Ole. Sogneprest Fredrik Müller in memoriam. Kristiania: Lutherstiftelsens forlag. s. 10–11.
- ↑ Rygnestad, Knut (1953). Kledt i botsdrakt. Oslo: Lutherstiftelsens forlag.
- ↑ Molland, Einar (1979). Norges kirkehistorie i det 19. århundre. 1. Oslo: Gyldendal. s. 201.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 6,6 Halvorsen, Jens Braage (1896). Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880. 4. Kristiania: Den norske forlagsforening. s. 132.
- ↑ Tveterås, Harald L. (1940). Norske tidsskrifter. Bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920. Oslo: Universitetsbiblioteket. s. 40.
- ↑ Tveterås, Harald L. (1940). Norske tidsskrifter. Bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920. Oslo: Universitetsbiblioteket. s. 11–12.
- ↑ Kvellestad, Anders (1986). «Den første misjonsforening». I Solum, Sverre. Stokke kirke 1886–1986. Stokke menighetsråd. s. 17–18. ISBN 8299147905.
- ↑ 10,0 10,1 Aakerholdt, Arne (1945). Hovedtrekk av haugebevegelsen i Nordre Vestfold og den evang. luth. frikirkelige menighets forhistorie. Tønsberg. s. 21–24.
- ↑ Helgor, Fritz (1969). Indremisjonen i Vestfold gjennom 100 år. Festskrift ved kretsens 50 års jubileum. Larvik. s. 30.
- ↑ Johnsen, Arne Odd (1971). Tønsberg gjennom tidene. Oslo: Gyldendal. s. 207. ISBN 82-05-00414-5.
- ↑ 13,0 13,1 Solum, Sverre (3. oktober 1953). «God bok om Stokkepresten Chr. Høy Müller». Tønsbergs Blad: 10.
- ↑ Wiggen, Ingebrigt, Rødsli, Ingebrigt og Bjørnbeth, Ole (1936). Børsa prestegjeld 1837–1937. Børsa. s. 47.
- ↑ 15,0 15,1 15,2 Rygnestad, Knut (1953). Kledt i botsdrakt. Oslo: Lutherstiftelsens forlag. s. 66–69.
- ↑ «Veinavn i Stokke». Sandefjords Blad: 3. 25. september 1956.
- Sider med duplikatargumenter i malkall
- CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Norske lutherske prester
- Norske oppbyggelsesforfattere
- Norske redaktører
- Ordførere i Børsa
- Alumni fra Trondheim katedralskole
- Personer fra Loppa kommune