Steinkjer (tettsted)
| Steinkjer Stïentje | |||
|---|---|---|---|
Steinkjer sentrum med Ogndalsvegen i midten. Taket på gravkapellet sees i forgrunnen; i bakgrunnen rådhuset og Steinkjer stasjon. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Steinkjer | ||
| Areal | 8,16 km² | ||
| Befolkning | 13 123[a] (2025) | ||
| Bef.tetthet | 1 608,2 innb./km² | ||
Steinkjer (sørsamisk: Stïentje) er en by og administrasjonssenteret i Steinkjer kommune i Trøndelag med 13 123[1] innbyggere per 1. januar 2025.
Steinkjer er sete for fylkeskommunen og statsforvalteren, og er det tredje-største tettstedet i fylket.[2]
Økonomien i byen bygger i stor grad på jordbruk, offentlig administrasjon og byens rolle som regionalt handelssenter.
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Tettstedet ligger ved utløpet av Steinkjerelva og den mindre elven Figga. Det ligger ved Beitstadfjorden, innerst i Trondheimsfjorden, og er tilgjengelig med båt, noe som har gjort handel til og fra byen enklere.
Store deler av sentrum er oppdemmet område, delt av Steinkjerelva. I Steinkjer er det vanlig å dele den opprinnelige delen av byen i to, Sørsia/Sørsileiret og Nordsia/Nordsileiret. Sørsia er avgrenset av Sannangata, jernbanen, elva og Ogndalsvegen, og navnet henspiller på plassering i forhold til Steinkjerelva.[3] Nordsia ligger nord for Steinkjerelva og øst for jernbanelinjen. Sammen med Sørsia er Nordsia en av Steinkjers opprinnelige bydeler, og var før kommunesammenslåing en del av Stod kommune.[4]
Øst for Steinkjer finner man Offenåsen (336 moh). Byen forøvrig ligger i en skål eller gryte som danner en hestesko rundt byen som åpner seg mot sør. Rødåsen, Heggesåsen, Bogen og Eggesåsen, samt Bogakaia og Løsberga danner alle ulike ledd i denne hestesko-formen i landskapet. Selve sentrum av Steinkjer er ganske flatt og det meste av den urbane bebyggelsen ligger her. Åskammene og moreneryggene rundt er i stedet brukt til boligområder, spesielt eneboliger.
Historie
[rediger | rediger kilde]Steinkjer fikk ladestedsrettigheter (bystatus) 7. mai 1857. Grensene ble fastsatt 23. januar 1858 da ladestedet ble skilt ut fra Stod og Sparbu kommuner.[5] Mindre deler av Ogndal kommune ble overført til Steinkjer i 1902, i 1941 og i 1948. Ogndal hadde blitt utskilt fra Sparbu i 1885, da under navnt Skei. I 1964 ble Steinkjer kommune slått sammen med Beitstad, Sparbu, Ogndal, Egge, Stod og Kvam til storkommunen Steinkjer. I 2020 ble også Verran en del av denne.
Den 15. august 1900 brant 62 hus, og 200 mennesker ble husløse.[6] Byen ble bygd opp igjen i jugendstil.
Den 21. og 22. april 1940 ble byen bombet og på ny lagt i ruiner. Tre fjerdedeler av bebyggelsen ble totalskadd. Etter krigen ble byen gjenreist under ledelse av Gunnar Gregusson, og fremstår i dag som en murby preget av funksjonalisme i etterkrigsstil.
Samfunn
[rediger | rediger kilde]Samferdsel
[rediger | rediger kilde]E6 går gjennom byen, og jernbanestrekninga Trønderbanen har endestasjon her. Nordlandsbanen har stopp i Steinkjer på veg mellom Trondheim og Bodø.
Kultur og underholdning
[rediger | rediger kilde]Noen av de årlige kulturelle begivenhetene og arrangementene i Steinkjer er
- Steinkjerfestivalen
- Steinkjermartnan
- Vikingfestivalen på Egge (hvert 2. år)
- Hilmarfestivalen
- Risrock
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025. Besøkt 23. november 2025.
- ↑ «Tettsteders befolkning og areal, 1. januar 2018,». ssb.no (på norsk). Besøkt 18. desember 2018.
- ↑ «Sørsia» i steinkjerleksikonet.no
- ↑ «Nordsia», i steinkjerleksikonet.no
- ↑ Pedersen, Jac. Wicklem (1957). Steinkjer 100 år. Steinkjer Kommune. s. 95–96.
- ↑ Sørsiabrannen i 1900. Steinkjerleksikonet. Besøkt 25. april 2020.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kjell Saxvik (1979). Steinkjer i framvekstårene. Foreningen Gamle Steinkjer : i kommisjon hos Steinkjer bokhandel. ISBN 8272790017.