Johan Peter Holtsmark

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 29. des. 2024 kl. 13:40 av nb>Togabriel
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Peter Holtsmark
Holtsmark i 1936
Foto: Frederik Hilfling-Rasmussen/NTNUUB

Johan Peter Gabrielsen Holtsmark (1894–1975) var en norsk atomfysiker og akustiker.

Han var sønn av fysikeren Gabriel Holtsmark og Margrethe Weisse. Gjennom faren ble han tidlig interessert i fysikk og deltok allerede 1907 i Fysisk Selskab (ble senere til Norsk Fysisk Selskap) hvor han senere ble leder (1958–60). Han tok examen artium i 1911 ved Kristiania katedralskole og begynte å studere ved Det Kongelige Frederiks Universitet samme år. Etter ett år reiste han til Würzburg for å studere under Wilhelm Wien. Dette resulterte i en publikasjon om lysutsendelse fra hydrogen indusert ved katodestråler. Han tilbrakte lignende studieopphold under Vilhelm Bjerknes i Leipzig og Peter Debye i Göttingen. I 1918 mottok han en dr.philos. grad uten å ha avlagt en normal embetseksamen med en eksperimentell avhandling om intensitetsforløpet i seriespektra fremkalt ved katodestråler.

Et meget godt bilde han på denne tiden gjorde av absorpsjonsspektrumet til natrium, ble benyttet som en sentral illustrasjon i boken Atombau und Spektralinien av Arnold Sommerfeld fra første utgave i 1919. På den tiden var dette den viktigste lærebok i atomfysikk som fantes.

Etter avlagt doktorgrad og et kortere studieopphold i London, ble Holtsmark i 1920 ansatt som amanuensis ved universitetet i Kristiania under professor Lars Vegard. Allerede i 1923 ble han engasjert som professor ved den nylig etablerte linjen for teknisk fysikk ved NTH i Tronhjem etter Sem Sæland. I 1927 publiserte han et arbeid sammen med den svenske fysiker Hilding Faxén om spredning av elektroner i gasser. Her ble en ny, matematisk metode utviklet basert på partialbølger som nå er standard og inngår i omtrent alle lærebøker om moderne kvantemekanikk. Holtsmark virket ved NTH inntil overgang tilbake til Universitetet i Oslo i 1943 hvor han ble til sin avgang ved nådd aldersgrense i 1964.

Ved NTH hadde Holtsmark under veiledning av Odd Dahl bygget opp landets første Van de Graaff-generator (1933–1937). Med denne kunne det for første gang i Skandinavia utføres atomkjernereaksjoner med elementærpartikler som ble akselerert i laboratoriet. Ved hans overgang til Oslo ble denne demontert av hans medarbeider Roald Tangen og bygget opp igjen ved Fysisk Institutt på Universitetet i Oslo.[1]

Holtsmark hadde ellers spesiell interesse for akustikk og etablerte det akustiske forsknings-laboratorium (1929) ved NTH, der han assistert av Reno Berg og andre, veiledet blant annet Vebjørn Tandberg og Erik Julsrud. Han gjestet akustikk-laboratoriene ved Siemens og AEG (1930) og var medlem i den amerikanske akustikerforening.

Holtsmark deltok i arbeidsutvalget[2] som ledet til opprettelsen av det europeiske laboratoriet for høyenergifysikk, CERN, i Genève.

Han var bror til filologen Anne Holtsmark (1896–1974), siv. ing. Bent Holtsmark (1899-1977), Marie Kraugerud, født Holtsmark (1902–1994) og kunstneren Karen Holtsmark (1907–1998).

Referanser

  1. R. Wittje, Nuclear Physics in Norway, 1933–1955, Physics in Perspective 9, 406–433 (2007).
  2. 3rd Session of the European Council for Nuclear Research : List of participants. CERN. 1952. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata