Thomas Hylland Eriksen

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 13. jan. 2025 kl. 21:49 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
Hopp til navigering Hopp til søk
Thomas Hylland Eriksen

Geir Thomas Hylland Eriksen (1962–2024) var en norsk sosialantropolog som var professor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han var en viktig popularisator for sosialantropologifaget i Norge, og bidro gjennom hyppig formidlingsvirksomhet og et rikt forfatterskap til den offentlige forståelsen av de store sosiale, teknologiske og naturmessige endringer i Norge og verden i sin samtid.[1][2] Han utgav 60 bøker, i hovedsak fagbøker og sakprosa, samt to romaner.[3] Han publiserte også en rekke debattinlegg og et hundretalls essays.[4]

Hylland Eriksen tilhørte Norges mest kjente samfunnsforskere internasjonalt.[1] Han var spesielt kjent for sine arbeider om etnisitet, nasjonalisme og kreolske kulturer, samt sosial og teknologisk globalisering.[5] I senere tid ble han i økende grad opptatt av menneskets forhold til naturen, samt klimaendringene og konsekvensene av disse for menneskets levemåte.[6] Han var også opptatt av å skape forståelse for forskjellige menneskelige kulturer og levevis, både gjennom tider og geografisk.[3]

Hylland Eriksen gikk bort som følge av kreft i bukspyttkjertelen 27. november 2024, 62 år gammel.[3]

Liv og virke

Thomas Hylland Eriksen ble født i Oslo og vokste opp på Nøtterøy i Vestfold.[7] Han var som tenåring aktiv i Unge Venstre med interesse blant annet for anarkismen.[8]

Han begynte som skribent i den antiautoritære Gateavisa i slutten av tenårene, og var redaksjonsmedlem fra ca. 1982 til 1988.[9] Han ble ofte tilregnet venstresiden i norsk politikk, men sto i 2005 på 19. plass på oslolisten til det borgerlige partiet Venstre.[10] Foran Stortingsvalget i 2013 var han kandidat på oslolisten til Miløpartiet De Grønne. Selv uttalte han gjentatte ganger at han politisk sto nærmest partiet Venstre uten at han ble medlem.[11]

Han ble gift i 1995 med redaktør Kari Spjeldnæs, som han levde med frem til sin bortgang.[12][13] I 2016 fikk han påvist diagnosen kreft i bukspyttkjertelen. Etter åtte års sykdom gikk han bort, 27. november 2024. Han ble 62 år gammel.[3]

Akademisk virke

Som del av studiene ved Universitetet i Oslo foretok Hylland Eriksen antropologiske feltstudier på Trinidad og Mauritius. Hovedoppgaven fra 1987 het Ethnicity in Mauritius: its meaning, organisation and relevance. Han ble dr.polit. i 1991 og professor ved Universitetet i Oslo fra 1995.

Han var redaktør for tidsskriftene Samtiden (1993–2001) og Norsk Antropologisk Tidsskrift (1993–1997), og var medlem av flere redaksjonsråd i internasjonale tidsskrifter. Fra 2004 til 2010 ledet han det tverrfaglige forskningsprogrammet Culcom[14] og fra 2015 til 2016 var han president i European Association of Social Anthropologists.[15]

Offentlig debatt

Han deltok i offentlig debatt i massemediene særlig om temaene norsk nasjonalisme, identitet, etnisitet, globalisering, kreolisering og glokalisering samt miljøspørsmål.[13] I sine polemiske essays argumenterte Eriksen mot både nasjonalisme[16][17] og multikulturalisme,[trenger referanse] og betraktet identitetspolitikk som et blindspor og kosmopolitisme som et alternativ.[18]

Annet

Han spilte seg selv i filmen Thomas Hylland Eriksen og historien om origamijenta fra 2005.[19]

Utmerkelser

I 2011 ble Eriksen tildelt et Advanced Grant fra Det europeiske forskningsråd for prosjektet «Overheating: The Three Crises of Globalisation».[20]

I 2013 ble han valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppe for kulturfag og estetiske fag[21] Han var æresdoktor ved Stockholms Universitet,[22] Københavns Universitet[23] og Karls-Universitetet i Praha, samt Eksternt vitenskapelig medlem av Max-Planck-Gesellschaft.[24] I 2018 fikk han ærestittelen Honorary Fellow ved Royal Anthropological Institute of Great Britain and Ireland.[25]

Han ble i 2000 tildelt Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo. I 2002 ble han tildelt Norges forskningsråds formidlingspris.[26] I 2017 mottok han Universitetet i Oslos forskningspris.[27]

Bibliografi

Faglitteratur

  • 1988: Communicating Cultural Difference and Identity: Ethnicity and Nationalism in Mauritius. (Basert på hovedoppgaven Ethnicity in Mauritius : its meaning, organisation and relevance).
  • 1989: Hvor mange hvite elefanter? Kulturdimensjonen i bistandsarbeidet (redaktør) ISBN 82-417-0019-9
  • 1991: Ethnicity and two nationalisms : social classification and the power of ideology in Trinidad and Mauritius, doktorgrad
  • 1991: Veien til et mer eksotisk Norge. ISBN 82-417-0094-6
  • 1992: Us and Them in Modern Societies: Ethnicity and Nationalism in Trinidad, Mauritius and Beyond.
  • 1993: Typisk norsk: essays om kulturen i Norge ISBN 82-7003-121-6
  • 1993; Ethnicity and Nationalism. Anthropological Perspectives ISBN 0-7453-0701-9
  • 1993: Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi
  • 1993: Kulturterrorismen: Et oppgjør med tanken om kulturell renhet ISBN 82-430-0151-4
  • 1994: Kulturelle veikryss. Essays om kreolisering ISBN 8200039358
  • 1994: Kulturforskjeller i praksis (med Torunn Arntsen Sajjad)
  • 1995: Det nye fiendebildet. (Boka kom i ny utvidet utgave etter 11. september-angrepene under tittelen Bak fiendebildet.)
  • 1995: Small Places – Large Issues Omarbeidet og forkortet versjon av Små steder.
  • 1996: Kampen om fortiden (opprinnelig utgitt på svensk: Historia, myt och identitet)
  • 1997: Charles Darwin, ISBN 8205253056
  • 1997: Flerkulturell forståelse (redaktør), ISBN 8251835755
  • 1998: Common Denominators. Ethnicity, Nation-building and Compromise in Mauritius
  • 1999: Egoisme (med Dag O. Hessen), ISBN 82-03-22388-5
  • 1999: Ambivalens og fundamentalisme (redaktør med Oscar Hemer)
  • 2001: Øyeblikkets tyranni. Rask og langsom tid i informasjonsalderen, ISBN 82-03-22821-6
  • 2001: A History of Anthropology (med Finn Sivert Nielsen, 2. utgave 2012)
  • 2002: Til verdens ende og tilbake: antropologiens historie (sammen med Finn Sivert Nielsen, utvidet versjon av A history of anthropology), ISBN 82-7674-291-2
  • 2003: Globalisation: Studies in Anthropology (redaktør)
  • 2004: Hva er sosialantropologi. ISBN 82-15-00495-4
  • 2004: What is Anthropology? (oversatt versjon av Hva er sosialantropologi)
  • 2004: Røtter og føtter: identitet i en omskiftelig tid om historie og identitet ISBN 82-525-5182-3
  • 2005: Internett i praksis : om teknologiens uregjerlighet (redaktør) ISBN 82-304-0005-9
  • 2005: Menneske og samfunn: samfunnskunnskap, sosiologi, sosialantropologi (sammen med Erik Sølvberg og Hans Arne Kjelsaas), ISBN 82-03-33300-1
  • 2006: Engaging anthropology: the case for a public presence, ISBN 978-1-84520-065-7
  • 2006: Kosmopolitikk (med Halvor Finess Tretvoll) ISBN 82-02-26565-7
  • 2007: Frihet (redaktør med Arne Johan Vetlesen)
  • 2007: Globalization: The Key Concepts.
  • 2007: Grenser for kultur? (redaktør med Øivind Fuglerud)
  • 2006: Normalitet (redaktør med Jan-Kåre Breivik)
  • 2006: Trygghet (redaktør)
  • 2008: Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet, ISBN 978-8-20329-126-5
  • 2008: Globalisering: Åtte nøkkelbegreper (fornorsket versjon av Globalization)
  • 2009: Paradoxes of Cultural Recognition (redaktør med Sharam Alghasi og Halleh Ghorashi)
  • 2010: A World of Insecurity: The Anthropology of Human Security (redigert med Ellen Bal og Oscar Salemink)
  • 2010: Samfunn
  • 2010: Kulturell kompleksitet i det nye Norge (redigert med Hans Erik Næss), ISBN 978-8-27477-528-2
  • 2011: Søppel: Avfall i en verden av bivirkninger
  • 2012: På stedet løp: Konkurransens paradokser (med Dag O. Hessen)
  • 2012: Den globale drabantbyen (redaktør med Sharam Alghasi og Elisabeth Eide). ISBN 978-8-20238-655-9
  • 2013: Fredrik Barth: En intellektuell biografi, ISBN 978-8-21502-232-1
  • 2014: Anthropology Now and Next: Essays in Honor of Ulf Hannerz (redaktør med Christina Garsten og Shalini Randeria). ISBN 978-1-78238-449-6
  • 2015: Fredrik Barth: An intellectual biography (oversatt og redigert utgave av den norske biografien)
  • 2016: Overheating: An Anthropology of Accelerated Change
  • 2016: Identities Destabilised: Living in an Overheated World (redigert med Elisabeth Schober)
  • 2017: Knowledge and Power in an Overheated World (redigert med Elisabeth Schober).
  • 2018: An Overheated World: An Anthropological History of the Early Twenty-First Century (redaktør)
  • 2018: Boomtown: Runaway Globalisation on the Queensland Coast
  • 2018: The Mauritian Paradox: Fifty Years of Democracy, Development and Diversity (redigert med Ramola Ramtohul)
  • 2019: Ethnic Groups and Boundaries Today: A Legacy of Fifty Years (redigert med Marek Jakoubek)
  • 2019: Knowing from the Indigenous North: Sami Approaches to History, Politics and Belonging (red. med Sanna Valkonen og Jarno Valkonen)
  • 2019: Identità instabili. Vivere in una società incandescente (med Martina Visentin)
  • 2020: Cooling Down: Local Responses to Global Climate Change (red. med Susanna Hoffman og Paulo Mendes)
  • 2021: Appenes planet: Hvordan smarttelefonen forandret verden.
  • 2022: Syv meninger med livet.
  • 2022: Digital Development: Stories of Hope from Health and Social Development (med Sundeep Sahay, Arunima Mukherjee og Geoffrey Walsham)
  • 2022: Moose Loose - Elgen er løs.
  • 2023: Acceleration and Cultural Change: Dialogues from an Overheated World (med Martina Visentin)
  • 2023: Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? (red. med Sharam Alghasi)
  • 2023: Responding to the Anthropocene (red. med Ursula Münster og Sara Asu Schroer)
  • 2024: Dynamics of Political Domination in Africa: An Axel Sommerfelt Collection (med Axel Alvssøn Sommerfelt, Tone Sommerfelt og Marek Jakoubek)
  • 2024: Antropocen - menneskets tidsalder (red. med Marius Timmann Mjaaland og Dag O. Hessen)
  • 2024: Book Bottom: Historien om Robert Wyatts Rock Bottom (med Øivind Hånes). ISBN 9788293975038
  • 2024: Det umistelige: Fra global ensretting til et nytt mangfold. ISBN 9788203453854

Skjønnlitteratur

  • 1999: Siste dagers heldige, roman, ISBN 8203181775
  • 2012: Veien til Barranquilla, roman, ISBN 978-82-03-35207-2

For ungdom

  • 2012: Det som står på spill, illustrasjoner ved Siri Dokken

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 «Thomas Hylland Eriksen var innbegrepet på den offentligheten vi tror på og arbeider for». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 29. november 2024. 
  2. ↑ «Noen elsker likhet. Thomas Hylland Eriksen elsket forskjell». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 29. november 2024. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Løkkevik, Ole; Ulvin, Philippe Bédos; Farestvedt, Ingrid Bjørndal; Schwebs, Ine; Holsen, Ane Mørk (27. november 2024). «Thomas Hylland Eriksen er død». VG (på norsk). Besøkt 27. november 2024. 
  4. ↑ «Thomas Hylland Eriksen var innbegrepet på den offentligheten vi tror på og arbeider for». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 29. november 2024. 
  5. ↑ Mest siterte artikler i Google Scholar
  6. ↑ Garbo, Gro Lien; Oslo, Universitetet i (3. oktober 2022). «Thomas Hylland Eriksen: – Jeg hadde ingen dødsangst». www.forskning.no. Besøkt 27. november 2024. 
  7. ↑ Fjellanger, Runa; Clemetsen, Matilde (26. februar 2018). «Thomas Hylland Eriksen har kjempet mot kreften. Nå er han tilbake på Blindern». www.universitas.no. Besøkt 27. november 2024. 
  8. ↑ https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2019/10/thomas-hylland-eriksen-ser-bakover-for-a-kunne-se-.html
  9. ↑ «Gateavisa - avisen som levde av å provosere». www.aftenposten.no. 31. august 2021. Besøkt 27. november 2024. 
  10. ↑ «Kritiseres av sine egne». klassekampen.no. Besøkt 29. desember 2024. 
  11. ↑ «Tror på grønn suksess». Dagsavisen (på norsk). 10. november 2012. Besøkt 29. desember 2024. 
  12. ↑ «- Jeg var opptatt av å bevare roen». www.aftenposten.no. 4. juli 2014. Besøkt 27. november 2024. «I høst kom Moren, boken om 22. juli-terroristens mor ut - og brått var forlagsdirektør Kari J. Spjeldnæs i alle kanaler. [---] - Du er gift med Thomas Hylland Eriksen, også han en aktiv person. Dere har to ungdommer i huset. Hva gjør familien i sommer?» 
  13. ↑ 13,0 13,1 Schackt, Jon (18. juni 2024). «Thomas Hylland Eriksen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 3. juli 2024. 
  14. ↑ https://www.uio.no/forskning/tverrfak/culcom/
  15. ↑ «Tema T Exchange 2017 with Thomas Hylland Eriksen». liu.se (på English). Besøkt 27. november 2024. 
  16. ↑ NTB (10. oktober 2019). «Thomas Hylland Eriksen får Akademikerprisen». www.forskning.no. Besøkt 27. november 2024. 
  17. ↑ Langvatn, Silje Aambø (19. november 2012). «Kva er det norske?». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 27. november 2024. 
  18. ↑ Tretvoll, av Halvor Finess (27. februar 2020). «PODCAST MED THOMAS HYLLAND ERIKSEN:». Agenda Magasin. Besøkt 27. november 2024. 
  19. ↑ The Internet Movie Database om Thomas Hylland Eriksen og historien om origamijenta
  20. ↑ Strand, Hilde Kristin (27. november 2024). «Thomas Hylland Eriksen er død». www.khrono.no. Besøkt 27. november 2024. 
  21. ↑ dnva.no DNVA-medlemmer Arkivert 12. juni 2019 hos Wayback Machine.
  22. ↑ Schackt, Jon (27. november 2024). «Thomas Hylland Eriksen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 27. november 2024. 
  23. ↑ webmaster (25. oktober 2021). «Æresdoktor Thomas Hylland Eriksen». antropologi.ku.dk (på dansk). Besøkt 27. november 2024. 
  24. ↑ «Ethnology of the Smart Phone: Lecture by Thomas Hylland Eriksen». www.eth.mpg.de (på English). Besøkt 27. november 2024. 
  25. ↑ «Honorary Fellows - Royal Anthropological Institute» (på English). 20. april 2023. Besøkt 27. november 2024. 
  26. ↑ forskning.no: «Forskningsrådets Formidlingspris til Thomas Hylland Eriksen» Arkivert 2006-09-06, hos Wayback Machine.
  27. ↑ «Thomas Hylland Eriksen får Forskningsprisen». www.forskning.no. 22. juni 2017. Besøkt 27. november 2024. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Thomas_Hylland_Eriksen&oldid=384643»