Ole Henrik Moe
- For komponisten og fiolinisten, se Ole-Henrik Moe
Ole Henrik Moe |
---|
Ole Henrik Lindeman Moe (født 11. januar 1920 på Lillehammer, død 29. juli 2013[1]) var en norsk pianist og kunsthistoriker.
Moe studerte ved Sorbonne og ved Universitetet i Oslo inntil 1943, da han ble arrestert av de tyske okkupantene. Fra 1943 til 1945 satt han i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Han hadde magistergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, og hadde også studert kunsthistorie og musikk ved Columbia University og Princeton University i USA.
I 1946 debuterte han som pianist. Fra 1966 til 1989 var han direktør ved Henie-Onstad Kunstsenter.
Moe ble i 1980 ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var kommandør av den franske Ordenen for kunst og litteratur.[2] I 1995 fikk han Norsk kulturråds ærespris.
Han var barnebarn av sogneprest Ole Moe,[3] bror til arkeologen Anne Stine Ingstad og far til komponisten Ole-Henrik Moe.
Bibliografi (ufullstendig)
- Det romantiske Norge – sakprosa (1964)
- Frankrikes evige kunst – sakprosa (1988)
- Sangen om Norge. Natur og naturfølelse i norsk malerkunst fra 1814 til idag – sakprosa (1989)
- Lars Hertervig – sakprosa (1989)
- Anna-Eva Bergman, Liv og verk – sakprosa (1990)
Utmerkelser og priser
- Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden 1980
- Deltagermedaljen
- Norsk kulturråds ærespris 1995
- Ordenen for kunst og litteratur 1985
Referanser
- ↑ Ole Henrik Moe er død – Budstikka
- ↑ «Fransk kommandørorden til O. H. Moe», Aftenposten, 7. mai 1985, s. 14.
- ↑ «Lokalhistorisk ved Reidar Brevik», side 6, Menighetsbladet for Ljan og Nordstrand nr. 1 2016
Eksterne lenker
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Norske kunsthistorikere
- Norske museumsfolk
- Norske kuratorer
- Norske klassiske pianister
- Norske sakprosaforfattere
- Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig
- St. Olavs Orden
- Deltagermedaljen
- Ordre des Arts et des Lettres
- Personer fra Lillehammer kommune