Einar Skålaglam

Fra wikisida.no
Sideversjon per 19. feb. 2026 kl. 18:37 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Einar Skålaglam

Einar Skålaglam, egentlig Einar Helgesson, (født ca. 960) var en islandsk skald som levde på 900-tallet. Han var hirdskald hos ladejarlen Håkon Sigurdsson.

Han er mest kjent for skaldekvadet Vellekla (Gullmangel) som han diktet for Håkon jarl.

Familie

Egils saga forteller om Einar at han var sønn av Helge, som var sønn av Ottar, som var sønn av Bjørn Easterling (Bjørn den norske) som tok land på Island.

Hans mor het Nidbjørg.[1] Hun hevdes å være datter til den skotske kongen (eller jarlen) Beolan (Bjolan) og Gange-Rolv og/eller Rollos[2] datter Cathlin (eller Katlin)[3].

Einar var bror til Osviv Helgesson som det blir fortalt om i Laksdøla saga.[trenger referanse]

Einar var morfar til Stein Herdisson, som var skald hos Harald Hardråde og Olav Kyrre.[4]

Livsløpet

Einar deltok i slaget ved Hjørungavåg i 986 mot den danske invasjonsflåten hvor nordmennene seiret. For øvrig vet man ikke mye om ham og livet hans. Under en reise fra Norge til Island druknet han i Breidafjord, i henhold til Landnåmabok og andre kilder.[trenger referanse]

Egils saga forteller at Einar var lenge borte fra Island, sammen med folk av høy rang. Han var åpenhjertig, og manglet ofte penger, men edel av sinn og modig. Ifølge Egils saga skal Einar ha gitt et dekorert skjold til Egil Skallagrimson som han hadde fått i Norge. Gaven ble ikke godt mottatt av Egil, for tradisjonen tvang ham da til å dikte ei dråpa om skjoldet.[trenger referanse]

Tilnavnet «Skålaglam» (Skálaglamm = skålklang) fikk Einar ved en anledning på grunn av et par spådomsvektskåler med klingende vekter. Disse fikk han som gave av Håkon jarl.[trenger referanse] Einar diktet to dråpaer om Håkon. Vellekla er bevart i kongesagaene, Den yngre Edda, og Jomsvikingenes saga.

Skalden

Einar begynte tidlig å øve seg på skaldekunsten og han var ivrig etter å lære.[trenger referanse] En sommer på tinget gikk Einar til teltet til Egil Skallagrimson, som han ble venn med og kunne tale med om skaldekunst.[trenger referanse]

Einar laget blant annet disse diktene som er helt eller delvis bevart:

  • Håkonardråpa i ett vers om Gamlis slekt, som bygde land og gjennom poesi utfordret krigere i fordums tid, og som ødela helligdommene. Nå er en fyrste (Håkon den gode) som er ivrig etter kamp, satt til å herske fra tronen, en bedre hersker enn enhver annen fyrste for folkets skyld. [5]
  • Vellekla ble laget til ære for Håkon Jarl. Diktet beskriver Håkons militære bedrifter: Håkon kjempet mot vendiske folkeslag, møte med Harald Blåtann, kampen mot keiser Otto II, Håkon forsvarte en festning mot en stor hær av frisere, franker, vender og saksere fra sør, erobring av Götaland og seieren over 16 jarler. Diktet roser Håkon som en mektig kriger støttet av gudene (spesielt Odin), og avslutter med at skalden lar jarlen nyte sitt dikt og mottar gaver i retur.[6] Tittelen "Vellekla" (gullmangel) er ironisk - det er ikke mangel på gull hos denne gavmilde herskeren.Finnur Jónsson daterte den til år 986.[trenger referanse] Det vil si etter slaget ved Hjørungavåg. Diktet har 37 vers. Det har to avslutninger. Den første avslutningen er etter vers 33, hvor skalden takker Håkon jarl for skaldelønnen. Det kan være at ble kvedet første gang etter at Håkon jarl hadde vært i Danmark og forsvart Danevirke mot den tyske keiseren i 976.[trenger referanse] Skalden kan senere ha diktet ytterligere fire vers.[trenger referanse] Grunnene kan også være andre.[trenger referanse] Snorre Sturlason gjengir i begynnelsen av Håkon jarls saga vers 6 i Vellekla, som:[trenger referanse]
Fram gjennom uvær førte
han den breie flåten,
det spydvær Gondul reiste.
han spilte ikke tida.
Han bar skjold til striden,
heiste Hedins kampseil,
kongers lyst til kappleik
kunne slik han stille.
  • Fem lausaviser. De to første handler om å søke beskyttelse hos en jarl (trolig Håkon Jarl), og det siste verset refererer til en dramatisk hendelse hvor jarlen viser medfølelse med en såret mann. De to siste er i Egils saga, der de feilaktig er tillagt Egil Skallagrimson. Første vers uttrykker skuffelse over at en annen skald ble foretrukket. Andre vers handler om å søke støtte hos en jarl som er en modig kriger, med tillit til at skalden vil bli godt mottatt.
  • Haraldsdråpa Blåtanner i to vers, der han roser Harald Blåtann for hans enorme gavmildhet med gull til sine krigere. Harald framstilles som den mest gavmilde av sine kongelige forfedre.

Referanser

  1. Se Axel Olof Freudenthal: Einar Skålaglams Vellekla, Helsingfors 1865.
  2. Freudenthal viser til Gange-Rolv, mens Dudo av Saint-Quentin, De moribus et actis primorum Normannorum ducum (Historien om Normannernes liv og død) oppgir at hun er Rollos datter. Det er omdiskutert om hvorvidt Gange-Rolv og Rollo er samme person.
  3. Eller Katlin, jf. Are Torgilsson Frode, Íslendingabók
  4. Finnur Jónsson (1920): Steinn Herdísarson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie. http://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.1_-_Steinn_Herd%C3%ADsarson
  5. Gamlis slekt, som bygde land og gjennom poesi turde utfordre krigere i fordums tid, og som ødela helligdommene. Nå er en fyrste som er ivrig etter kamp satt til å herske fra tronen, en bedre hersker enn enhver annen fyrste for folkets skyld. Oversatt fra den norrøne teskten i Edith Marold 2012: Einarr skálaglamm Helgason, Hákonardrápa, i Diana Whaley (redaktør, Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 279. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1179> (accessed 10 November 2025). Gamli kan tolkes som Gorm den gamle.
  6. Edith Marold med hjelp av Vivian Busch, Jana Krüger, Ann-Dörte Kyas og Katharina Seidel: Einarr skálaglamm Helgason, Vellekla, i Diana Whaley (redaktør): Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 280. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1181> (accessed 10 November 2025)

Eksterne lenker

Autoritetsdata