Leif Lykke

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 25. feb. 2023 kl. 18:41 av nb>Beagle84
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Leif Lykke

Leif Lykke (1903–1988) var en norsk forstmann. Han var skogsjef og disponent ved Værdalsbruket.

Liv og virke

Han gikk Trondheim katedralskole, Statens skogskole i Steinkjer og skogbruksavdelingen ved NLH på Ås. Han arbeidet som skogassistent før han ble forstmester og skogsjef ved Værdalsbruket i 1936 og disponent ved bruket i 1948. Han avgikk med pensjon i 1971, men opptrådte senere som konsulent.[1][2][3][4][5]

Lykke hadde verv i skogbrukets organisasjoner, blant annet som formann i Nordenfjelske krets av Norsk forstmannsforening,[2][4] formann i Inn-Trøndelag skogselskap fra 1967 til 1973[6] ordfører i representantskapet i forsikringsselskapet Skogbrand[7] og medlem av skogråd, fylkesskogråd og Landsrådet for viltstell, jakt og fangst.[4]

Leif Lykke var formann i Nord-Trøndelag Høyre fra 1949 til 1951[8] og medlem av Verdal kommunestyre og formannskap fra 1960 til 1963.[9] Han var styreformann i Verdal sparebank fra 1955 til 1968.[10]

Familie

Han kom fra en kjent familie i Trondheims næringsliv og politikk. Han var sønn av øyelege Birger Lykke og hustru Dagmar Myhre. Farbroren Ivar Lykke var statsminister og stortingspresident samt kjøpmann i familiebedriften I.K. Lykke. Morfaren Andreas Myhre grunnla Britannia Hotel i Trondheim. Leif Lykkes søster Cecilie var gift med Nicolay Buch, som var grossist i Trondheim og eier av Hylla kalkverk på Inderøy, og mor til Axel Buch.[11]

Leif Lykke giftet seg i 1930 med Ina Antonette Sibbern, datter av administrerende direktør i Det norske Skogselskap Georg Sibbern.[11]

Referanser

  1. «Nekrologer». Aftenposten (morgen utg.). NTB: 13. 3. juni 1988. 
  2. 2,0 2,1 Kleppa, Peter (red.) (1951). Studentene fra 1922: biografiske opplysninger og statistikk samlet til 25-års jubileet 1947. Utgitt av bokkomiteen for studentene fra 1922. Oslo. s. 212. 
  3. Landbruksakademikere 1922–74. Oslo: Landbruksforlaget. 1981. s. 198. 
  4. 4,0 4,1 4,2 Haugdahl, Snorre (1954). Fra Værdalens Spareskillings-Bank til Verdal sparebank. Verdal. s. 128. 
  5. Lykke, Leif (1982). «Værdalsbrukets historie». I Walberg, Øystein. Verdalsboka, en bygdebok om Verdal, bd. 6, del A: Skogbruk og sagbruk i Verdal. Verdal kommune. s. 590 og 618. ISBN 82-990950-1-8. 
  6. Lund, Bjørn (1999). Inn-Trøndelag skogselskap 100 år 1899–1999. Steinkjer. s. 153. ISBN 82-995024-0-3. 
  7. Vevstad, Andreas (red.) (1987). Skogbrannvern og skogforsikring i Norge: Det norske gjensidige skogbrandforsikringsselskap 1912–1987. Oslo. s. 284. 
  8. Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983: Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. 
  9. Walberg, Øystein (1987). Kommunalt selvstyre 150 år i 1987. Verdal historielags skrifter. 13. Verdal. s. 201. 
  10. Ness, Solveig (1991). Verdal Sparebank 1854–1980. Fra fjærpenn til databehandling. Verdal. s. 254. 
  11. 11,0 11,1 Fløistad, Anders (1945). Skogstad og Stae-ættene fra Kvikne: et slektsregister. Trondheim. s. 35–53. 
Autoritetsdata