Ishus
Ishus var lagre for oppbevaring av naturis i blokker til bruk om sommeren og gjerne utover høsten. Huset eller rommet var isolert med doble vegger, golv og tak, gjerne med sagflis eller halm som isolasjonsmateriale i mellomrommene.[1]
Isen ble saget ut av nærmeste vann eller sjøarm når den var frosset passe tykk. Denne virksomheten ble kalt isdrift. Isblokkene ble stablet i ishuset, som ble lukket. Det skulle åpnes så sjelden som mulig.[1]
Isen ble brukt til isskap, til eksport, til å holde kjøtt og fisk fersk hos salgsmenn og under transport, og til kuldeblanding når konditoren eller kolonialkjøpmannen skulle lage iskrem.
Bruken av ishus og issaging (isdrift) forsvant etter hvert som andre kjølemetoder (elektrisk drevne apparater) ble vanligere.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ 1,0 1,1 Tor Kjetil Gardåsen. «Isbruk i grenlandsfjordane - arbeid, menneske og miljø». telemarkhistorie.blogspot.com. Besøkt 20. august 2025. Trykt i Årbok for Telemark 2004