Mathilde Schjøtt
| Mathilde Schjøtt |
|---|
Mathilde Schjøtt (1844–1926) var en norsk forfatter, litteraturkritiker og kvinnesaksforkjemper. Hun fullførte datidens høyeste utdanning som var åpen for kvinner i Norge, lærereksamen («guvernanteeksamen») ved Nissens Pikeskole, og arbeidet selv som fransklærer ved skolen. I 1871 debuterte hun litterært med Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, og hun markerte seg som en toneangivende liberal intellektuell. Hun var medstifter og medlem av det første styret i Norsk Kvinnesaksforening.
Familie[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av Bernhard Dunker og gift med Peter Olrog Schjøtt.
En av hennes døtre var Mathilde Schjøtt (1876-1959), som etter embetseksamen i realfag ble Norges første kvinnelige embedsmann.[1]
Utdanning og yrke[rediger | rediger kilde]
Hun gikk først på tanten Vilhelmine Ullmanns pikeskole og deretter på den berømte Nissens Pikeskole, og hadde flere opphold i København, samt fransk- og engelskstudier i Brussel i et års tid. Da hun kom hjem var hun fransklærer ved guvernanteklassen ved Nissens Pikeskole, der hun også selv tok avsluttende lærereksamen.
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Hun debuterte med Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, som hun utgav anonymt i 1871. Som pseudonym brukte hun «Quivis».
Kvinnesaksforkjemper[rediger | rediger kilde]
Hun var aktiv i kvinnesaksarbeidet og medstifter av Norsk Kvinnesaksforening, der hun var medlem av det første styret.[2] Hun betraktet seg selv som liberal, ikke radikal.[3]
I 1902 deltok hun i det nordiske kvinnesaksmøtet som ble arrangert i Kristiania fra 3. til 7. juli, som en av to delegater fra Kristianias «Læseforening for kvinder». Hun holdt også foredrag om Alexander Kielland på dette møtet.[4]
Det er grunn til å tro at hun påvirket sine døtre med sitt syn på kvinners rett til å ta del i samfunnslivet på lik linje med menn. Clara Holst skrev i 1907 om datteren Mathilde Schjøtt at «Mathilde Schjøtt er ikke af dem, som virker for kvindesagen i tale og skrift. Men ved sin rolige planmæssighed og sin faste tillid til fremtiden har hun udrettet mere for den end mange andre ved sine foredrag.»[5]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, 1871
- Statsraadinden – Kristiania-interiør fra april 1884
- Tilsidst novellette, 1887
- Efter læsningen af «Bygmester Solness» en samtale 1893
- Alexander Lange Kielland – Liv og Værker: et fem og tyve Aars Minde 1879-1904 1904
- Ellisiv Steen: Mathilde Schjøtt. I Kvinner og bøker. Festskrift til Ellisiv Steen på hennes 70-års-dag 4. februar 1978
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Ebbell, Clara Thue (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 32–33.
- ↑ Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913, Gyldendal Norsk Forlag, 1984, ISBN 82-05-15356-6
- ↑ (no) «Mathilde Schjøtt» i Store norske leksikon
- ↑ Program: Nordisk kvindesagsmøde Kristiania : 3die-7de juli 1902. Kristiania: Norsk Kvindesagsforening. 1902.
- ↑ Ebbell, Clara Thue (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 32–33.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Hvem da? Notis i Aftenposten Kultur 16. oktober 2009 side 14
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Sanstøl, Jorunn: En fin dame og en fin kvinne. Mathilde Schjøtt-litterat og kvinnesakspionér[død lenke]. I Byminner nr.2-2010, s.16-23