Karl Stürgkh

Karl Stürgkh

Karl Stürgkh (født 30. oktober 1859 i Graz, død (drept) 21. oktober 1916 i Wien) var en østerriksk greve, embetsmann og politiker.

Liv og virke

Bakgrunn

Karl Stürgkh nedstammet fra en adelsfamilie i Steiermark, som opprinnlig var kommet fra det bayerske Oberpfalz), og som var blitt opphøyet til riksgrever i 1721.

Stürgkh tok gymnasiet i Graz og studerte rettsvitenskap ved universitetet i Graz fra 1877 til 1881. Han arbeidet først i Steirisches Statthalterei, og ble i 1886 embetsmann i undervisningsministeriet, og ledet der avdelingen for middelskolene. Han avanserte i 1894 til ministerialråd.

Politiker

Stürgkh ble i 1891, som fortsatt var i klassevalgrettens tid, valgt til riksrådsrepresentant. Han tilhørte den gruppering som ble betegnet som de forfatningstro storgodseiernes gruppe. (Han var Grundherr av Halbenrain sør i Steiermark.) Fra 1909 til 1911 (i mens var det i 1907 blitt innført allmenn og lik mannsstemmerett, og Stürgkhs gruppering var sjanseløs ved valgene) fungerte han som keiserlig og kongelig undervisningsminister i kabinettene ledet av Bienerth-Schmerling og av Gautsch.

Han fratrådte i 1895 fra sitt statsembete og riksrådsmandatet, da regjeringen tillot slovenisering av det tyske gymnaset i Cilli. Han ble i 1896 innvalgt i Steiermarks landdag og 1897 atter i riksrådets deputertekammer, der han ble leder for de forfatningstro storgodseiernes gruppe.

I februar 1909 ble Stürgkh undervisningsminister i Richard von Bienerth-Schmerlings ministerium, og beholdt denne post også i Paul Gautschs ministerium (januar-november 1911). Han dannet i november 1911 et nytt ministerium, som deretter ble omdannet et par ganger.

Stürgkh var som ministeriumssjef heller svak og mislyktes såvel i sitt forsøk på språkpolitisk oppgjør i Böhmen våren 1914 som også i sine anstrengelser for å opprettholde en arbeidsvillig majoritet i det av nasjonalitetsstrider splittede deputertekammeret.

Under første verdenskrig ble hans innflytelse stadig svekket i forhold til Ungarns energiske konsiliepresident István Tisza. Stürgkhs strenge opptreden mot de slaviske nasjonalitetsbestrebelser og regjeringens mange inngrep i ytringsfriheten gav ham mange politiske fiender. En av dem, den radikale sosialdemokratiske forfatteren Friedrich Adler, skjøt ihjel ham på restauranten i Hotel Meissl & Schadn i Wien, nærmest som reaksjon på regjeringens forbud mot avholdelse av en radikal venstrekongress.

Litteratur

• (de) «Stürgkh, Carl Graf von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 25, Duncker & Humblot, Berlin 2013, ISBN 978-3-428-11206-7, s. 632–634 (digitalisering).
• «Stürgkh Karl Gf.». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 13, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1957–2005, s. 444 f. (Direkte lenker: s. 444, s. 445)
• John Zimmermann: Karl Reichsgraf Stürgkh. Wien, 21. Oktober 1916. I: Michael Sommer (utg.): Politische Morde. Vom Altertum bis zur Gegenwart. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2005, ISBN 3-534-18518-8, S. 183–191.

Autoritetsdata