Anna Politkovskaja

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 2. des. 2024 kl. 16:34 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Politkovskaja

Anna Stepanovna Politkovskaja (russisk: Анна Степановна Политковская, født 30. august 1958 i New York City i USA, drept 7. oktober 2006 i Moskva) var en russisk journalist som var kjent for sin opposisjon mot Putin-regimet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun ble født i New York hvor hennes sovjet-ukraniske foreldre var diplomater ved FNs hovedkvarter. Hennes far, Stepan F. Mazepa, var fra Kostobobriv (Kostobobrov).

Hun vendte med familien tilbake til hjemlandet, vokste for det meste opp i Moskva, der hun tok høyere utdannelse. Navnet Politkovskaja fikk hun ved ekteskap med en medstudent, Aleksander.

Journalist[rediger | rediger kilde]

Hun ble uteksaminert fra MGU i 1980 med en grad i journalistikk og begynte karrièren i avisen Izvestija. Fra juni 1999 skrev hun kommentarartikler for Novaja Gazeta. Politkovskaja var fra februar 2006 og frem til sin død også fast spaltist i det norske nyhetsmagasinet Ny Tid, som hun skrev for i en månedlig spalte.[1] I Russland ble hun miskjent av regimet og dets tilhengere, og i russisk-nasjonalistiske kretser ble hun sett på som en "fiende av det russiske folk".[2][3]

I 2001 forlot hun for kortere tid Russland etter å ha blitt truet på livet, og bodde i noen måneder i Østerrike. Hun vendte så tilbake. I februar 2002 ble hun arrestert for kortere tid av russisk militære i Tsjetsjenia.

Ved flere anledninger ble hun involvert i forhandlinger for å frigi gisler, blant annet tilbød hun seg å megle i oktober 2002 da tsjetsjenske terrorister stormet Dubrovkateateret i Moskva og tok tilhørerne som gisler.

Politkovskaja fikk anerkjennelse for arbeid for menneskerettighetene, og hun er blant annet blitt tildelt Den norske forfatterforeningens ytringsfrihetspris (2003) og Olof Palme-prisen i Sverige (2004). Det akademiske året 2007-2008 ved Europa-colleget var oppkalt etter henne og Hrant Dink.

Politkovskaja ble funnet skutt og drept lørdag 7. oktober 2006 i heisen i bygningen hvor hun bodde i Moskva.[4] I 2014 ble to menn dømt for drapet, men ved 15-årsmarkeringen i 2021 var det ennå uklart hvem som reelt sto bak.[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • En reise i helvete. Rapport fra krigen i Tsjetsjenia, 2001, oversatt av Kjell Olaf Jensen, Pax forlag ISBN 82-530-2306-5
  • Putins Russland, 2005, oversatt av Kjell Olaf Jensen, Cappelen ISBN 82-02-24543-5
  • Mitt russiske testament, 2007, oversatt av Kjell Olaf Jensen, Cappelen ISBN 82-02-27082-0

Artikler på norsk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Slik husker vi Anna Politkovskaja». NY TID. 27. november 2006. Besøkt 8. oktober 2021. 
  2. Friederike Freiburg: „Klima der Einschüchterung“ I: Spiegel Online, 9. oktober 2006.
  3. «Ordre til drap». NY TID. 12. oktober 2012. Besøkt 8. oktober 2021. 
  4. «Tåkelagt etterforskning». NY TID. 23. juni 2011. Besøkt 8. oktober 2021. 
  5. AFP, NTB / (8. oktober 2021). «Minnes Anna Politkovskaja – 15 år etter drapet». journalisten.no. Besøkt 8. oktober 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata