Jens Aksel Riisnæs

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 30. nov. 2024 kl. 18:32 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Jens Aksel Riisnæs

Jens Aksel Riisnæs (født 1948) er en norsk journalist, radioprogramleder og sakprosaforfatter. Han er særlig kjent gjennom sin reiseråds-spalte i A-Magasinet (1989–93), radioprogrammene Drømmereisen i NRK Nattradioen (1989-1992), Hvor i all verden i NRK P1 (1992-2010) og Ut i verden i NRK P2.[1] I tillegg lagde han et tyvetalls fjernsynsprogram om det han kalte «moderne dannelsesreiser» sammen med Lise Foss i NRK 1 på 1990-tallet.

Siden 1967 har han særlig reist i Øst- og Sentral-Europa, Balkan, Sovjet/Russland, Tyrkia, Kaukasus, Nord-Afrika, Midt-Østen, Saudi-Arabia, Iran, Sentral-Asia, Pakistan, India, Sørøst-Asia, Indonesia, Øst-Asia (Japan, Nord- og Sør-Korea, Taiwan), og Kina, dessuten i Nord-, Sentral-, og Sør-Amerika, i tillegg til reiser i Australia, Indiske Hav, Øst-Afrika, Etiopia og Sudan.

Han har studert geologi, sosialøkonomi, sosiologi, og historie (UiO 1967–73), økologi og miljøvern (post-graduate, NTH/NTNU 1973–74), NJH 1978-80.

Han har forelest om internasjonale kulturforskjeller for norske eksportbedrifter og undervist på Forsvarets høgskole om «De viktigste kulturkonfliktene i en globalisert verden».[trenger referanse]

Han har særlig gjort omfattende reiser innen den kommunistiske og den islamske kulturkrets, årlig fra 1968 til idag.[trenger referanse]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 12 Magiske Reiser (antologi) (2006)
  • Reis! (2006)
  • Den store reiseguiden m/ Gunnar Kagge (2005)
  • Verdens viktigste byer m/ R. Hatlem (2003)
  • Reisens magi (antologi) (2002)
  • Verdens viktigste : 229 reisemål for livet (m/R. Hatlem (2000)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Nyheter, Sverre Bjørstad Graff / ABC (21. juni 2009). «Synes synd på NRK». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 31. oktober 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata