Børglum kloster
| Børglum kloster |
|---|
Børglum kloster (i kong Valdemars jordebok fra 1231 kalt Burlun[1]) i Danmark er en tidligere kongsgård, kloster og hovedgård som stammer fra begynnelsen av 1100-tallet. Bygningen i sin nåværende form er fra ca. 1220. Klosteret ligger ca. 5 km øst for Løkken i Vendsyssel, Hjørring kommune. Hovedbygningen ble fredet i 1918.[2]
Klosteret tilhørte premonstratenserordenen («de hvite brødre») inntil reformasjonen i 1536, da klosteret ble krongods og forlenet til adelsmenn og geistlige. Den siste katolske biskopen var Stygge Krumpen. Da han ble avsatt i 1536, fikk han klosteret som len av Christian III og ble omtalt som «biskop og nå forstander i Børglum».[3] Under Christian 4. ble klosteret lagt inn under det nyopprettede ridderakademiet i Sorø. I 1669 ble klosteret makeskiftet til kansleren Peder Reedtz (1614-74) som hadde bidratt til freden i Brömsebro.[4]
Arkitekt Laurids de Thurah foretok i årene 1750 til 1754 flere endringer på bygningene for sin svigerfar justisråd Kiærskiold (1675-1738) som hadde kjøpt klosteret i 1715.[5]
Siden 1835 har klosteret vært i slekten Rottbølls eie. I parken finnes en minnesten over motstandsmannen Christian Michael Rottbøll (1917-42),[6] som ligger begravet i parken som sønn av godseier Henning Rottbøll på Børglum kloster. Chr. Rottbøll ble skutt hjemme hos seg selv på Østerbro da dansk politi kom på døren og drepte ham ned med tolv skudd.[7]
Børglum klostergods oppgis til 436 hektar, hvorav 380 hektar er landbruksjord, og 370 hektar er skog, kalt Børglum klosterskog.[8]
Etymologi
I kanniken Ælnoth av Canterburys Knud konges martyrkrønike fra rundt 1120 ble klosteret oppkalt etter en helt fiktiv «dronning Burlina» som skulle ha gitt borgen til biskopen.[9]
- 1. ledd er olddansk burgh, «borg»; eller kanskje bur, «forrådshus» (jfr «stabbur»).
- 2. ledd er av språkforskeren Kristian Hald (1904-85)[10] tolket som olddansk *lan, norrønt: lan, lon «husrekke», beslektet med dansk dialekt lane, «åpen plass mellom hus», «bart område i åker». Her antakelig i betydningen «smal vei»; jf. engelsk lane med samme betydning.[11]
Historie
Høymiddelalderen
Børglum var opprinnelig en kongsgård. Her oppholdt kong Knud den hellige seg i 1086 da vendelboerne gjorde opprør mot ham og jaget ham til Odense, der han ble myrdet.
I 1139 omtales en biskop Self (Sylvester) som første biskop av Børglum; hans forgjenger biskop Keld (–1134) kaltes biskop av Vestervig. Børglums historie i denne perioden er svært usikker; muligens har Børglum i tiden 1134–39 gått fra kronen til bispestolen i forbindelse med en flytting av bispestolen fra Vestervig kloster til Børglum. Likeså usikkert er det når et egentlig kapitel var endelig etablert. Om prestene ved stiftskirken helt fra starten av tilhørte augustinerordenen som i Vestervig før premonstratenserne opprettet sine klostre – kanskje så tidlig som i biskop Troels' tid i 1180-årene – vites heller ikke.
Rundt 1215 har premonstratenserklostret hatt et fungerende kapitel bestående av prost og konvent; moderstiftelsen var klosteret i Steinfeld i Eiffel ved Rhinen i Kölns stift, og Børglum fikk snart stor anseelse. Biskopen av Vendsyssel stift valgte Børglum kloster til sitt bispesete, og flyttet muligens inn i den tidligere kongsgården.
Konventet utgjorde selve domkapitlet som innstillet og valgte biskopen, forrettet gudstjenester i kirken, samt utdannet prester. Formelt var biskopen kapitlets øverste leder, men det var prosten som var forstander for munkene og til hjelp hadde han prioren. Som munker av premonstratenserordenen var de presteviede kanniker. Prostene var fornemme prelater, og enkelte av dem satt i riksrådet. Blant de øvrige munkene har atskillige antakelig vært adelige.
Senmiddelalderen
30. mai 1403 ga pave Bonifatius IX klosterets prost og kapitel tillatelse til å endre den hvite ordensdrakten til svart, brun eller mørk farge, fordi Børglum lå «ved havet og derfor hyppig er fullt av slam og oversvømmelser».[12]) I 1422 fikk de lov til å gå med almutium (skulderkrage med hette) og superpellicum (undertøy).
Børglum klosterkirke var viet til jomfru Maria, og den 20. februar 1407 bekreftet prost Jens Nielsen at kapitelet hadde mottatt en gullkrone besatt med edelstener fra dronning Margrethe og overrakt av Bo Mogensen, biskop av Århus.[13]
Nyere tid
H.C. Andersen kom til klosteret 30. juli 1859, og hadde hørt at det spøkte der. Han kjente seg ikke overbevist, men utpå natten mente han likevel å se en tåkete skikkelse på rommet sitt. Det viste seg likevel å være en dør, forteller han i Mit livs eventyr.[14]
Hoffjegermester Hans Henning Rottbøll er sjette generasjon av familien Rottbøll på Børglum, og tok over i 1985. Han var utdannet agronom, men på reise jorden rundt da han ble kalt hjem, fordi faren hans var alvorlig syk. Hans Henning Rottbøll og hans kone Anne har i økende grad basert seg på turisme som økonomisk grunnlag for Børglum.[15]
Kirken
Børglum klosterkirke er en del av Børglum klosters nordfløy og kan sees på lang avstand. I øst utgjør den restene av et romansk kor og korsskjæringsfag, og i vest av et gotisk basilikalt skip, men begge deler er bare rester av det storslåtte opprinnelige eller påtenkte anlegget. Den romanske kirken, hvorav bare korpartiet og korsarmene ble ferdigstilt, er i hovedsak oppført av granittkvadre på profilert sokkel. Det kvadratiske koret har hatt en stor apside som utvendig hadde blendarkader på halvsøyler. I de kvadratiske korsarmene har østveggene i hver side vært gjennombrutt av to bueåpninger som har ført inn til små kapeller med alternisjer, hvor de to kapellene nærmest koret har vært to fag dype. I nedre korsarms nordvestlige hjørne har det vært en vindeltrapp. Denne meget fornemme planen synes å ha vært en videreutvikling av Viborg domkirkes og særlig Vestervigs og i hovedmålene stemmer den overens med Viborg domkirke.
Til tross for de rent romanske stilformene kan denne storslåtte kirken neppe ha blitt påbegynt før rundt 1220 ettersom man ikke kan tenke seg at kirken har stått da en børglummunk ble sendt til paven for å få tillatelse til å flytte klosteret i 1215. Det kan imidlertid ikke sees bort fra at en del av de kvadrene og løse ornamentstenene som er funnet i området kan stamme fra en eldre kirke. En liten søylebase (nå i Nationalmuseet) har stenmesteren signert med sitt navn «Tove» dvs. tilsvarende moderne «Tue». Under de urolige forholdene i midten av 1200-tallet var arbeidet på kirken gått i stå og først mot århundrets slutt fikk man ferdigstilt skipets to fag og de fire fagene i hvert av sideskipene. Fra denne byggeperioden stammer sideskipenes yttermurer og de spissbuede arkadene mellom hovedskipet og sideskip samt søndre sideskips østre og vestre hvelv. Videre virker det som at man har oppført høye spissbuede arkader mellom korsarmene og korsskjæringen for å kunne dekke denne med et hvelv, som rundt 1500 er bygget om da en brann eller en annen katastrofe har nødvendiggjort en fullstendig ombygging av høykirkemurene. Samtidig ble hele kirken overhvelvet, i hovedskipet med store stjernehvelv og kanskje har man først nå oppført vestgavlen og avfunnet seg med tanken om at skipet aldri skulle få den prosjekterte lengde tilsvarende klostergårdens utstrekning.
I reformasjonstiden forfalt kirken mer og mer inntil Godslev Budde fikk Frederik IIs tillatelse til å rive ned korsarmene for å skaffe reparasjonsmateriale til den øvrige kirken. En sten over norddøren med Frederik IVs speilmonogram og årstallet 1722 markerer kanskje bygningens siste større rest. Siden da er den blitt pietetsfullt vedlikeholdt av skiftende eiere. I 1862 gravde Nationalmuseet frem fundamenter av korsarmene og korkapellet. En del er også tilbakeført fra Godslev Buddes gård Rødslet ved Limfjorden, som sannsynligvis stammer fra Børglum. Rødslet gård ble revet av tyskerne under andre verdenskrig.
I dag er klosteret innredet som museum om stedets historie, og med skiftende relevante temautstillinger.
Eiere av Børglum kloster
|
|
Referanser
- ↑ [1] Ælnod: Knud den helliges historie, heimskringla.no
- ↑ «Børglum Kloster / Fredningssag» (på dansk). Slots- og Kulturstyrelsen. Besøkt 9. september 2016.
- ↑ Palle Lauring: Her skete det: 2. Nørrejylland, Skagen til Ribe (s. 21), Schønbergske forlag, København
- ↑ Mardal, Magnus A.: «Peder Reedtz» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. juli 2025 fra [2]
- ↑ Bjørn, Claus; Klitgaard, C.: «Frederik Kiærskiold» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 1. juli 2025 fra [3]
- ↑ Chr. Rottbøll, modstand.natmus.dk
- ↑ Thomas Frederiksen: «En mann ble skutt i Vordingborggade», ugeavisen.dk
- ↑ «Markene», boerglumkloster.dk
- ↑ Ælnod: Knud den helliges historie, heimskringla.no
- ↑ Sørensen, John Kousgård: «Kristian Hald» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 1. juli 2025 fra [4]
- ↑ Palle Lauring: Her skete det: 2. Nørrejylland, Skagen til Ribe (s. 18), Schønbergske forlag, København
- ↑ Diplomatarium Danicum – 4. rekke, bind 9, nr. 113 Arkivert 9. juni 2007 hos Wayback Machine.
- ↑ Diplomatarium Danicum – 4. rekke, bind 11, nr. 36 Arkivert 9. juni 2007 hos Wayback Machine.
- ↑ Spøkeri på Børglum kloster, Nordsøposten 27. juli 2022
- ↑ Arne Mariager: Ludvig, julemanden og spøgelserne på Børglum, Vejle amts folkeblad 22 desember 2011
Litteratur
- J.P. Trap, Danmark 5. utg. redigert av N. Nielsen, P. Skautrup & P. Engelstoft. Hjørring Amt. Bind VI, I. København: Gad. 1960.
- Jytte Ortmann: Slotte og Herregårde i Danmark, Børglum kloster s.11-12, Sesam forlag 1994 ISBN 87-7600-006-0