Michael Puntervold
| Michael Puntervold |
|---|
Michael Puntervold (født 4. september 1879 i Grimstad, død 4. august 1937)[1] var en norsk jurist og politiker, hjemmehørende i Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han gikk ut middelskolen i Horten i 1895, og tok eksamen artium ved Katedralskolen i Kristiania i 1898. Etter endt militærtjeneste som premierløytnant underviste han en par år ved middelskolen i Horten før han dro nordover.
Fra 1903 arbeidet Puntervold som bestyrer for Narvik middelskole.[2] Han var formann i Narvik arbeiderparti og en kort periode redaktør for partiets avis i byen, Fremover. Fra 1904 til 1910 var han journalist i Social-Demokraten i Kristiania.[3]
I 1906 ble han også ferdig utdannet jurist, og begynte å arbeide som sakfører i hovedstaden. Fra 1914 var han høyesterettsadvokat.[4]
Han ble tidlig engasjert i arbeiderbevegelsen som taler og journalist, og var på begynnelsen av 1900-tallet en av dem ungdommen støttet seg på da Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund ble bygd opp. Senere ble han en av profilene på høyrefløyen i Arbeiderpartiet, og sentral blant dem som i 1921 brøt med AP og dannet det nye NSA. Der var han de første årene et fremtredende medlem.
Ved partisamlingen i 1927 fulgte han NSA tilbake inn i Arbeiderpartiet, men ble gradvis mindre aktiv i politikken.
Han var bror av teologen Ole Puntervold.[4]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Puntervold, Michael (1905). Militarismen. Kristiania: Forbindet.
- Puntervold, Michael (1910). Arbeiderens socialøkonomik. Kristiania: Arbidernes Aktietrykkeri.
- Puntervold, Michael (1919). Lenins land. Kristiania: Erichsen.
- Puntervold, Michael (1930). Til Stortinget. Oslo.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Side 89. Per Egeberg Sogstad: Ungdoms fanevakt, AUF, Oslo 1951
- ↑ De Høiere skolers historie. Oslo: Eget forlag. 1931.
- ↑ Puntervold, Michael, Arbeidernes Leksikon, bind V, Oslo 1935
- ↑ 4,0 4,1 A. Landmark (1924). Stamtavle over en norsk slegt: Landmark. Christiania: (Cammermeyers bogh.). s. 73–74.