Nils Christie

Nils Christie
Ektefelle		1. Vigdis Margit Moe (skilt) 2. Hedda Giertsen

Nils Christie (1928–2015) var en norsk sosiolog og kriminolog. Han var professor i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Christie beskrev seg selv som samfunnsforsker, og ble regnet som en nestor i norsk kriminologi og i norsk samfunnsforskning. Han har hatt stor innflytelse på kriminalpolitikk, og ordningen med konfliktrådprinsippets «gjenopprettede prosess» ble lansert av Christie. Christie regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap.

Ved siden av sosiolog Thomas Mathiesen, omtales Christie som én av to norske samfunnsforskere i boken 50 Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009).

Bakgrunn

Christie vokste opp på Bryn i Oslo, som eldste barn av butikksjef Ragnvald Christie (1895–1957) og Ruth Hellum (1900–1987). Hans far, Ragnvald, var i mange år butikksjef hos Brødrene Dobloug i Storgata 1. Christies foreldre hadde giftet seg i 1925. Han hadde en yngre bror og søster.

Nils Christie tok examen artium på reallinjen på Berg gymnas i 1946. I 1951 giftet han seg med Vigdis Margit Moe (f. 1927). Ekteskapet ble siden oppløst. Han giftet seg senere i livet med kriminolog Hedda Giertsen (f. 1947).

Virke

Tidlig karriere

Christie viste et tidlig samfunnsengasjement og skrev et antall innlegg i Verdens Gang allerede i 1947-1948, samt virket i sin studietid som frilansjournalist. Han tok magistergraden i sosiologi i 1953 med avhandlingen Fangevoktere i konsentrasjonsleire, og han ble med dette en av Norges tidligste sosiologer. Christies avhandling var et av de første fem hovedverkene i norsk sosiologi som ble inntatt i norsk sosiologisk kanon i 2010. Magisteravhandlingen handlet om nordmenn som ble fangevoktere i tyskernes fangeleirer under andre verdenskrig, og bygget på Christies egne intervjuer med et stort antall av fangevokterne. I avhandlingen fant Christie at de særlig brutale fangevokterne, som begikk overgrep mot fangene, ofte var yngre og de greide ikke å se fangene som mennesker. Christie konkluderte med at fangevokterne i grunnen var vanlige personer, men at vanlige personer kan bli ledet til å handle grusomt under særlig uheldige kombinasjoner av omstendigheter.

Forskning og yrkesliv

Christie ble dr.philos. i 1959 på avhandlingen Unge norske lovovertredere. Samme år, i 1959, ble han dosent i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1966 ble han Norges første professor i kriminologi. I en rekke år var han bestyrer ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo.

Christie var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten og tok blant annet til orde for legalisering av cannabis, i tillegg til å legge om narkotikapolitikken. Sentrale temaer i hans forskning var fengsel, konflikt og kriminalitetskontroll. Han ble regnet som en av de viktigste representantene bak retningen innen kriminalpolitikken som ønsker å avskaffe straff som reaksjonsform. På 1960-tallet arbeidet han for å få fjernet løsgjengerloven, paragrafen fra 1900 som ga politi myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten. Christies sosiologiske hovedverk, Hvor tett et samfunn? (1975) og Christies ideer utgjorde et viktig grunnlag for kriminalmeldingen i 1978. Christie satt også i det såkalte politirolleutvalget i 1981, og hans bidrag der var sentralt for utformingen av de ti prinsippene for norsk politi. Han demonstrerte mot Altautbyggingen under ulike aksjoner i 1979-1981.

Da Christie nådde pensjonsalder, forble han aktiv som professor emeritus helt til sitt siste leveår, og fortsatte å holde foredrag både i inn- og utland. Han var gjesteprofessor bl.a. i Oxford, Berkeley og Jerusalem. Hans faglitterære forfatterskap inkluderer bl.a. 14 bøker, deriblant Tvangsarbeid og alkoholbruk (1960), læreboken Kriminalsosiologi (1965), Hvis skolen ikke fantes (1971) og artikkelsamlingen Som folk flest (1978). Hans bøker er blitt oversatt til over 20 språk.

Tenkning og engasjement

Christie satte i sine publikasjoner ofte et spørsmålstegn ved den sosiale avstanden i moderne vestlige samfunn, oppfatningen av at en er «omgitt av fremmede». Denne avstanden gjør, ifølge Christies tenkning, at uenigheter og tvetydige handlinger ofte blir plassert i strafferettens domene, så vel som andre «sekundærkontrollører» (sikkerhetsvakter, fengselsbetjenter, osv.). I stedet for sekundærkontroll talte Christie til fordel for involvering av alle innbyggerne i lokalsamfunnet i dets prosjekter, og konfliktløsningsmodeller der forholdene rundt uenigheter og normbrudd blir mer allment belyst enn hva tilfellet er i dagens straffeprosess. Jussen ble beskrevet av Christie som en uforsvarlig grov forenkling.

I Hvor tett et samfunn? utdypte Christie sitt syn om at kriminalitet i samfunnet ikke i hovedsak kan forklares av iboende, individuelle forskjeller hos mennesker, men heller av kollektive livsformer og måten et samfunn er organisert på. I samme bok fremla han en teori om at nedgang i kriminalitet i et moderne samfunn ikke skyldes at mennesker er blitt «snillere» og viser mer hensyn til hverandres «ære» enn før, men heller det motsatte, altså at æresbegreper er blitt mindre viktige og at mennesker derfor har mindre grunn til å klage på ærekrenkelse. Christie drøfter videre hvilke konsekvenser det eventuelt kan få for et samfunn å utvikles i en retning «der andres mening ikke betyr noe.»

Utmerkelser og ettermæle

Christie ble i 1996 utnevnt til æresdoktor ved Københavns universitet, og han ble i den anledning omtalt som «en av verdens førende og best kjente kriminologer.» Han mottok Fritt Ord-prisen i 2001, og Norsk sosiologforenings hederspris i 2005. I 2010 ble hans bok Fangevoktere i konsentrasjonsleire fra 1952 kåret til en av de 25 viktigste bidrag til norsk sosiologi i Norsk sosiologisk kanon.

«Dette er Christie i reinkultur: provoserande, mild i forma, kvass i innhaldet, motstraums, med eit drag av romantikk, svøypt i eit klart, sjargongfritt språk som tvinga deg til å tenkja.»

Bernt Hagtvet

Se også

• Sultestreiken foran Stortinget i 1979

Bibliografi (utvalg)

Bøker av Nils Christie (førsteutgaver)

• 1952: Fangevoktere i konsentrasjonsleire
• 1960: Tvangsarbeid og alkoholbruk
• 1960: Unge norske lovovertredere
• 1962: Alkoholvaner blant storbyungdom
• 1965: Kriminalsosiologi
• 1966: Kriminalitet og samfunn: Artikler og foredrag
• 1971: Hvis skolen ikke fantes
• 1975: Hvor tett et samfunn?
• 1978: Som folk flest. Artikler
• 1981: Pinens begrensning
• 1985: Den gode fiende. Narkotikapolitikk i Norden (sammen med Kettil Bruun)
• 1989: Bortenfor anstalt og ensomhet. Om landsbyen for usedvanlige mennesker
• 1993: Kriminalitetskontroll som industri
• 2004: En passende mengde kriminalitet
• 2009: Små ord for store spørsmål

Litteratur

• Svein Sundbø: Nils Christie – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999. Oslo: Nasjonalbibliotekets bibliografier, nr. 1 1999. 99 s.
• Keith Hayward (red.): Fifty Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009) s. 168-172.

Eksterne lenker

• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Nils Christie
• #Anbefalt: Stein Lillevolden om Nils Christie
• – Nils Christie var en bauta – Nils Christie var en bauta i norsk ruspolitikk. Han turte å si myndighetene og folk flest imot. Det sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Autoritetsdata