John Ditlev-Simonsen
| John Ditlev-Simonsen |
|---|
John Peder Ditlev-Simonsen (1898–2001) var en norsk dramatiker og idrettsutøver.
Ditlev-Simonsen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den norske båten «Silija» som kom på andreplass i 8-metersklassen bak den italienske båten «Italia». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Silija» besto av John Ditlev-Simonsen, Olaf Ditlev-Simonsen, Nordahl Wallem, Hans Struksnæs, Lauritz Schmidt og Jacob Tullin Thams.
Han var også en framgangsrik bandyspiller med to norgesmesterskap for Ready (1918 og 1925).[1]
John Ditlev-Simonsen var sønn av skipsreder Olaf Ditlev-Simonsen, og bror av Halfdan, Olaf, Aage og Sverre Ditlev-Simonsen, som alle var forretningsmenn og idrettsutøvere. Selv arbeidet han blant annet med forsikring,[2] men hadde sine største interesser innen litteratur og dramatikk. Han skrev flere skuespill,[3] deriblant en dramatisering av Jobs bok, som vennen Claes Gill i 1952 satte opp på Rogalands teater.[2]
Villaen han fikk oppført i 1937 på Ullern i Oslo, «Villa Ditlev-Simonsen», regnes som et av de fremste eksemplene på funkisarkitektur i Norge.[4]
OL-medaljer
Bibliografi
- Sommerdage. Oslo: Aschehoug, 1927 (skuespill).
- Enaktere. Oslo: Cammermeyer, 1932.
- Mot ørkenen. Oslo: Cammermeyer: 1933 (skuespill).
- Parken. Oslo: Cammermeyer, 1933 (skuespill).
- Terna. Oslo: Cammermeyer, 1933 (diktsamling).
- Er der ingen grense. Skuespil i to akter. Firenze, 1974.
Referanser
- ↑ Arne Riis, red. (1970). Norges Bandyforbund 1920-1970. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 95–96.
- ↑ 2,0 2,1 Kjartan Fløgstad (1988). Portrett av eit magisk liv: poeten Claes Gill. Oslo: Aschehoug.
- ↑ Halvdan Hydle m. fl., red. (1950). Hvem skrev hva de siste 25 år. Oslo: Schibsted. s. 285.
- ↑ Anne Lise Stafne (31. mai 1995). «Arkitekt Ove Bang: Funkisens norske mester». Aftenposten.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata