Ingrid Bodøgaard
| Ingrid Bodøgaard |
|---|
Ingrid Bodøgaard (født 1954) er en norsk tekstilkunstner kjent for sine dekorative tekstilarbeider, ofte i store formater og med naturmotiver brukt i repeterende og stiliserte mønstre.[1][2]
Utdanning
Bodøgaard tok diplomeksamen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1977, med hovedfag i stofftrykk. Hun hadde praksis hos blant andre Gro Jessen, Susan Holm, Inger Gullbrandsen og Turid Holter.[1]
Hun har videre studert ulike tekstiltrykkteknikker i India, Japan, Nord‑Afrika og Tyrkia.[1]
Kunstnerisk virke
Bodøgaard arbeider hovedsakelig med stofftrykk, i både små og store formater. Verkene hennes inneholder ofte elementer fra naturen, brukt dekorativt og rytmisk.[1][2] Bodøgaard er særlig kjent for bruk av Indigosol‑fargereserve og stensiltrykk, spesielt i verket «Ur» (1994), dekorative mønstre med klare rytmer og store teppeformat der naturmotiver bearbeides grafisk.[3]
Hun har hatt en rekke separate og kollektive utstillinger, blant annet ved:
- Kunstnerforbundet, Oslo (1991)
- Tromsø Kunstforening (1991)
- Festspillene i Nord‑Norge, Harstad (1982)
- «Nordnorsk samtidskunst», Svolvær (1994)
Innkjøp og samlinger
Bodøgaards arbeider er innkjøpt av blant annet:
- Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
- Norsk kulturråd
- Nordland fylkeskommune[2]
I 2025 ble hennes verk «Ur» (1994) innkjøpt av Nasjonalmuseet og verket «Brikker» innkjøpt av KODE i Bergen, noe som markerte økt nasjonal anerkjennelse av hennes kunstnerskap.[4]
Medlemskap og verv
Hun er medlem av Norske Kunsthåndverkere, og har innehatt flere faglige verv, blant annet i Norsk kulturråd (seksjon for kunsthåndverk).[1]
Utvalgte verk
- «Ur» (1994), Indigosol fargereserve og stensiltrykk, bomull (315 × 205 cm), Nasjonalmuseet[3]
- «Brikker», KODE Kunstmuseum Bergen (innkjøpt 2025)[4]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 «Ingrid Bodøgaard». Besøkt 2. mars 2026.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 «Ingrid Bodøgaard». snl.no. Besøkt 2. mars 2026.
- ↑ 3,0 3,1 «Ingrid Bodøgaard». Nasjonalmuseet. Besøkt 2. mars 2026.
- ↑ 4,0 4,1 «Bodøgaard solgt til Nasjonalmuseet». nrk.no. 15. september 2025. Besøkt 2. mars 2026.