Gaustabanen

Fra wikisida.no
Sideversjon per 9. jun. 2026 kl. 22:45 av nb>12u (Fjernet nowiki-tagg)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Gaustatoppen med endestasjon for kabelbanen, Gaustahytta og radiomasten
Tunnelen mellom Brekket mellomstasjon og nedre stasjon

Gaustabanen er en kabelbane som går i tunnel inne i fjellet Gaustatoppen, fra Langefonn ved foten av fjellet og opp til Tuddalstippen rundt 1 800 moh, like i underkant av Gaustatoppen turisthytte. Ved Langefonn går en batteridrevet motorvogn på skinner rundt 850 meter horisontalt innover i fjellet til en stasjon. Her må man bytte til en skinnegående kabelbane opp en 1 040 meter lang 39 graders skråsjakt. Øverst finnes et radiorom som ikke er åpent for publikum og ikke er i bruk, fra radiorommet går kongeheisen som knapt har plass til fire personer. Den har en helling på 47 grader og skifter retning underveis. Den sto ferdig til Kong Olavs besøk i 1977. Heisen ender i et leilighetskompleks med soverom, oppholdsrom, kjøkken og kontorer; det anlegget er ikke i bruk og er heller ikke åpent for publikum. Der ligger også Telenor-delen av anlegget, som ble bygget i 1970-årene; det er ikke åpent for publikum, men taket benyttes som utkikkspunkt for turister og som landingsplass for helikoptre. Telenor-anlegget omfatter også et 64 meter høyt tårn med radio, TV og telefoniutstyr.[1]

Historie

Tunnelbanen ble bygget for å frakte folk og utstyr til topps for montering av radiolinjer på Gaustatoppen. Banen sto ferdig i 1958, og byggingen kostet en million dollar. Gausta hovedsender for radio og fjernsyn ble åpnet to år senere. I utgangspunktet var det også meningen at banen skulle brukes til turisttransport, men disse planene ble skrinlagt på grunn av den kalde krigen, og anlegget ble et NATO-anlegg. Banen var militært viktig fordi den fraktet personell og utstyr til den døgnkontinuerlige bemanning av kommunikasjonssentret. Dette var et knutepunkt i det militære radionettet i Norge, og var døgnkontinuerlig bemannet. Fire eller fem personer var alltid på vakt ved senderen.

Etter at det ikke lenger var noe militært behov for senderen, ble banen ombygd. I 2006 ble banen åpnet for turisttrafikk på utvalgte dager, og i 2010 ble banen åpnet for allmenn turisme. Banen har senere blitt oppjustert med en ny redningsvinsj, som gjør det mulig å evakuere folk fra anlegget på toppen uten bruk av trapper.[1]

Linjekart

Tegnforklaring
Radiomast
Øvre stasjon
Brekket mellomstasjon
Nedre stasjon

Faktaopplysninger (utvalg)

• Banen starter på 1150 moh og ender 650 høyere opp.[1]

• Kabelbanen har to vogner som møtes midtveis.

• Gaustabanen trekkes av en frekvensstyrt motor med litt over hundre hestekrefter.

• Ståltauet som drar vognene er 30,5 millimeter i diameter, og cirka 1120 meter langt.

• Drivhjulet i maskinrommet er 3,5 meter i diameter.

• Ståltauet er trukket i tre åttetalls-sløyfer mot et tilsvarende hjul, det gjør at det ikke merkes om den ene vogna er tyngre enn den andre.

• Det er til enhver tid 70 meter ståltau rundt drivhjulene i maskinrommet.

• Banen er radiostyrt, og kan styres fra maskinrommet, brekket eller vognene.

• Trappa langs den vertikale skinnegangen har cirka 3500 trinn.

• Temperaturen i den vertikale tunnelen er alltid mellom 5 og 8 ℃.

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 «15 eventyrlige minutter». Gaustabanen. 2018. Arkivert fra originalen 16. november 2020. Besøkt 9. september 2022. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata