Olav Furuset
| Olav Furuset |
|---|
Olav Furuset (1918–1961) var en norsk lærer, folkeminnesamler og botaniker fra Bjølsetgrenda lengst sør i Elverum. Han interesserte seg særlig for gamle jordbrukstradisjoner og -redskaper. Mye av det han skrev ble utgitt i Årbok for Glåmdalen.
Liv
Olav Furuset var sønn av Olai Furuset (1883–1958) og Oleane Bråten. Han vokste opp som den eldste av seks søsken i Bjølsetgrenda i Elverum, der faren var lærer ved Bjølset skole.[1] Etter å ha avsluttet skolegangen fikk han i 16-årsalderen et år på Elverum folkehøgskole, hvor han begynte å skrive nynorsk. Deretter var han elev ved Blæstad småbrukerskole i Vang.
Tilbake i Bjølsetgrenda stiftet Furuset et ungdomslag tilknyttet AUF, før han dro ut for å avtjene militærtjenesten i Kongens garde. Under krigshandlingene våren 1940 var han med og ble tatt til fange av tyske fallskjermsoldater på Dovre. I krigsårene tok han et kurs ved Jønsberg landbruksskole og ble ansatt som fjøskontrollør. Han var med i hjemmefronten og deltok i flyktningetransporten til Sverige. Mot slutten av krigen ble han arrestert under en razzia og satt som fange på Grini til mai 1945.[2]
Etter krigen arbeidet Furuset først for jordstyret i Våler, før han ble ansatt som lærer i den avsidesliggende skolekretsen Håberget-Enberget ved grensen mot Sverige. Her kunne han få arbeid som lærer til tross for at han manglet utdannelse, og ble værende i fem år (1947–1952). Han tok lærereksamen i 1956 og ble deretter ansatt som lærer ved Bjelker skole i Sør-Odal. Etter to år vekslet han til Bjølset skole i hjembygda, hvor han ble i tre år til han døde 43 år gammel i 1961. Året før hadde han giftet seg. Furuset led i mange år av diabetes, som også førte til hans tidlige død.[3]
Virke
Furuset begynte tidlig å samle inn folkeminner i Bjølsetgrenda, hvor det det fortsatt var mulig å finne opplysninger om gamle tradisjoner og redskaper. Han skriver selv: «Dette grannelaget var lenge den mest isolerte delen av bygda, og difor har tradisjonar om arbeidsmåtar og gamle reiskapsformar haldi seg lengst der».[4] Under krigen drev han systematisk innsamling av jordbrukstradisjon i Bjølsetgrenda med spørrelister fra Norsk etnografisk gransking (NEG). I 1950-årene søkte han om støtte fra forskningsrådet til trykning av manuskriptet, men fikk avslag.[5] Håvard Skirbekk lot det senere trykke over flere årganger av Årbok for Glåmdalen fra 1977 til 1980. Furusets innsendte spørrelister og manuskripter finnes i dag tilgjengelig ved det digitale SAMLA-arkivet.
I 1950-årene meldte han seg som omviser og hjelpemann ved Glomdalsmuseet i Elverum, hvor han arbeidet med å innrede et studiemagasin for jordbruksredskaper i Berger-låven.[6] Han deltok også i studie- og innsamlingsturer i Solør og Østerdalen i regi av museet.
Mens han levde skrev Furuset en rekke kulturhistoriske artikler for Årbok for Glåmdalen, for eksempel om matstell, ølbrygging, møllebruk og garverier, og historien om tettstedet Jømna. Han skrev også kapitlet om «Matstell og handverk i det gamle Elverum» for bygdebokbindet Elverum IV, og en del mindre artikler i lokalavisa Østlendingen.
Ved siden av folkeminneforskningen interesserte Furuset seg for botanikk. Han rapporterte funn av sjeldne planter til Botanisk museum, som også fikk herbariet hans etter hans død.
Bibliografi
Årbok for Glåmdalen
- «Høgtid og fest» (1950)
- «Matstell for 70 år attende» (1952)
- «Ølbrygging» (1953)
- «Møllebruk i Heradsbygda før og no» (1954)
- «Garveriet på Terninga i Elverum» (1955)
- «Da treskemaskinene kom» (1956)
- «Da vegen kom» (1957)
- «Christian Østmo og Kverndalen» (1959)
- «Eit stasjonssenter veks fram» (1960)
- «Frå eit tidsskifte i norsk skogbruk» (1961)
- «Minne omkring ein steinpukkarhammar» (1961)
- «Skigarden» (1964)
- «Jordbrukstradisjon frå Bjørsetgrenda» (1977–1980)
- «Lærargjerning i mellomkrigstida» (1982)
Referanser
Litteratur
- Håvard Skirbekk: «Olav Furuset», i Årbok for Glåmdalen 1977, s. 58–63.