Trondheim katedralskole
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Trondheim Katedralskole | |||
|---|---|---|---|
| Motto | Per ardua ad astra (gjennom motgang mot stjernene) | ||
| Region/fylke | Trøndelag | ||
| By | Trondheim | ||
| Adresse | Munkegata 8, 7013 Trondheim | ||
| Eier | Trøndelag Fylkeskommune | ||
| Nettsted | https://web.trondelagfylke.no/trondheim-katedralskole | ||
| Beliggenhet | |||
Trondheim katedralskole (Schola Cathedralis Nidrosiensis), som de andre katedralskolene populært kalt «Katta» og er blant Norges eldste skoler. Sammen med Oslo katedralskole, Bergen katedralskole og Hamar katedralskole er stiftelsen knyttet opp mot kardinal Nicolas Brekespears besøk i Norge 1151/52, og opprettelsen av kapitler ved de norske domkirkene.
Historikk
Det finnes ikke noe sikker dato for skolens grunnlegging, men aktiviteten kan ha begynt på midten av 1000-tallet for å dekke Nidaros bispesetes behov for skriftlærde.[1] Skolen feiret 700-årsjubileum i 1917, 800-årsjubileum i 1952 og 950-årsjubileum i 1980 – denne rikholdigheten på jubileer kommer avspeiler usikkerheten i kildematerialet på når skolen egentlig ble stiftet. Likevel er en tidlig oppstart av undervisningsaktivteten sannsynlig. Skolen ble stiftet mer offisielt i forbindelse med opprettelsen av Nidaros erkrbispedømme i 1152/53 og er nevnt i Håkon Håkonssons saga: Håkon fikk opplæring ved skolen når han kom til Nidaros i 1214 til han ble konge 1217. Skolen ble organisert som stiftelse. I Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet er skolen nent til eie 20 gårder.[1]
I middelalderen skulle elevene undervises i sju fag. Fagkretsen bestod av tre grunnleggende fag (trivium) og fire øvrige fag (quadrivium). De tre grunnleggende fagene var grammatikk, logikk og retorikk. De fire øvrige fagene var musikk, aritmetikk, geometri og astronomi.Skolens formål var utdannelse av prester inntil reformasjonen. I etterkant av reformasjonen avtok det geislige preget og fag som matematikk og historie ble tatt inn.[2] Fra 1630 ble Examen artrium innført som var opptakskrav for universitetet i København.
Skolen var en ren gutteskole frem til 1912. Likevel var skolens første kvinnelige elev Alette Aagaard Hansen som ble uteksaminert i 1884.[2]
Skolens bygninger
Skolen hadde flere tilholdssteder før den fikk sin nåværende beliggenhet. Særlig lektoriet, kapellet i Nidarosdomens nordre tverrskip, er dokumentert.
Den eldste delen av dagens skole er Harsdorff-bygningen (Munkegata 8), som sto ferdig i 1786 og ble reist for midler testamentert av Thomas Angells stiftelser. Bygningen er tegnet av Caspar Fredrik Harsdorff, som var en av sin tids ledende arkitekter i København. Den skal være den første skolebygning i landet som er bygd med midtkorridor. Festsalen i andre etasje har to marmorrelieffer av Bertel Thorvaldsen. Bygningen ble fredet i 1983.
På 1920- og 1930-årene gjennomgikk skolen en større utvidelse, med bygninger tegnet av Carl J. Moe oppført mot Tinghusgata. En forbindende fløy – mot Erling Skakkes gate – er tegnet av Knut Bergersen og ble tatt i bruk i 1960-årene. Skolen gjennomgikk en omfattende restaurering og utvidelse i 2023-2025.[3]
Skolen i dag
Trondheim katedralskole tilbyr tre studieforberedende studieprogrammer: studiespesialiserende utdanningsprogram, utdanningsprogram for musikk, dans og drama og utdanningsprogram for medier og kommunikasjon. Skolen er den eneste i Trondheim som tilbyr latin som valgfag, samt en avdeling for International Baccalaureate. I tillegg tilbyr skolen et internasjonalt studieløp i form av et studieår i Norfolk i England i andre videregående.
Skolens bygg ble pusset opp i perioden 2008 - 2011, det ble brukt ca. 120 millioner på å ruste opp klasserom, bytte ut ventilasjonsanlegg og montere heis.
Skolen bestyrer tre legater som kan søkes av nåværende eller tidligere elever: Hildur Amdals legat for kvinnelige studenter innenfor engelsk språk, kultur og litteratur; Peder Olivarius Eggens legat for teologistudenter; og Asbjørn Byes legat for trengende elever ved skolen. I tillegg deles Kong Harald Vs ærespris ut ved skolen som den eneste i landet.
Rektor er (per 2026) Tor Bitustøyl.
Skolens devise
Skolens devise er det latinske «per ardua ad astra» – gjennom motstand/arbeid til stjernene.
Tidligere rektorer
- 1340 nevnes meistari Sira Serkver Sigurdsson
- 1522 nevnes mester magister Andreas som Nidrosiensis scholae rector
- 1559 mester Kjeld Hanssøn Gås (1525–1578)
- 1580 Peder Olufsønn Soop (Petrus Olai, død 1612)
- 1597 Anfinn Olufsønn Soop (Amphion Olai, død ca. 1603)
- 1603 Peder Anderssønn, satt et halvt år
- 1604 Mogens Pederssønn, avsatt 1605
- 1605 Elias Olufssøn Soop (–1642)
- 1610 Nils Svendssønn Vandrup
- 1614 Jon Olufssøn (Jonas Olai), kort vikariat før han flyktet
- 1614 Mikel Mogenssønn (Michael Magni Hasselius, 1590–1654)
- 1618 Hans Søfrenssønn (Johannes Severini, –1660)
- 1627 Anders Klaussønn (Andreas Claudius Holbeccensis, –1652)
- 1652 Søfren Hanssønn (1623–1679)
- 1658 Nils Skytte (1630–1667)
- 1667 Simon Hof (1634–1708)
- 1693 Anders Borch (1664–1709)
- 1710 Nils Krog (1683–1738)
- 1729 Hans Skanke (1679–1739)
- 1734 Benjamin Dass (1706–1775)
- 1751 Gerhard Schøning (1722–1780)
- 1765 Søren Peter Kleist (1732–1781)
- 1781 Laurits Smith (1754–1794)
- 1785 Peder Lofft (1741–1804)
- 1789 Søren Seerup Monrad (1744–1798)
- 1798 Johan Frederik Holst (1745–1813)
- 1806 Engelbreth Boye (1754–1839)
- 1833 Otto Thott Fritzner (1797–1860)
- 1834 Frederik Moltke Bugge (1806–1853)
- 1851 Carl Arnoldus Müller (1818–1893)
- 1874 Hans Henrik Petersen (1827–1906)
- 1902 Knut Henrik Lossius (1847–1915)
- 1915 Hans Jenssen Johanssen (1857–1939)
- 1925 Axel Sommerfelt (1860–1938)
- 1931 Johan Bjørge (1883–1971)
- 1938-1966 Asbjørn Øverås (1896–1966)
- 1942-1945 Hans Henie (1887–1950), kort tid
- 1966 Torbjørn Baustad (1914–1999)
- 1981 Kristofer Grendahl (1924–2008)
- 1991 Gunnar Paulsen
- 1991 Anne Lise Drege
- 2012 Hilde Hov
- 2026 Tor Bitustøyl
Kjente tidligere elever
- Håkon Håkonsson (1204–1263)
- Olav Engelbrektson (1480–1538)
- Hans Rosing (1625–1699)
- Hans Skanke (1679–1739)
- Peter Wessel (1690–1720)
- Thomas von Westen (1682–1727)
- Benjamin Dass (1706–1775)
- Gerhard Schøning (1722–1780)
- Johan Nordahl Brun (1745–1816)
- Johan Randulf Bull (1749–1829)
- Michael Rosing (1753–1810)
- Hans Midelfart (1772–1823)
- Mathias Andreas Boye (1796–1872)
- Adam Johan Frederik Poulsen Trampe (1798–1876)
- Ebbe Hertzberg (1847–1912)
- Waldemar Theodor Dons (1849–1917)
- Adolf Øien (1849–1918)
- Ingvald Undset (1853–1893)
- Francis Hagerup (1853–1921)
- Håkon Løken (1859–1923)
- Karl Wilhelm Wefring (1867–1938)
- Odd Klingenberg (1871–1944)
- Gabriel Kielland (1871–1960)
- Harald Krohg Stabell (1874–1963)
- Carl Gustav Fleischer (1883–1942)
- Martin Linge (1894–1941)
- Johan Vogt (1900–1991)
- Turid Vogt Grinde (1923–2019)
- Gudmund Hernes (1941–)
- Mary Kvidal (1943-)
- Odd Einar Dørum (1943–)
- Jon Bing (1944–2014)
- Sigurd Allern (1946–)
- Gustav Lorentzen (1947–2010)
- Øystein Dolmen (1947–)
- Inge Eidsvåg (1947–)
- Tor Singsaas ( 1948 -)
- Øystein Djupedal (1960–)
- Trond Giske (1966–)
- Erlend Loe (1969–)
- Are Sende Osen (1970–)
- Gunnar Wærness (1971–)
- Una Line Ree Hunderi (1971–)
- Mads Wighus (1979–)
- Ingrid Ovedie Volden (1981–)
- Snorre Valen (1984–)
Bilder
-
Flyfoto av Trondheim katedralskole i mai 1945
Kilder
- Due, Erichsen & Øverås: Trondheim katedralskoles historie 1152–1952, Trondheim 1952
- Baustad, Torbjørn: Hansdorffbygningen: Trondheim Katedratskolens eldste bygning 1787-1987, Trondheim 1986
- ↑ 1,0 1,1 «Skolens historie». Stiftelsen Trondheim Katedralskole. Besøkt 18. juli 2026.
- ↑ 2,0 2,1 «Skolens historie». Trøndelag Fylkeskommune. 22. september 2022. Besøkt 30. juli 2026.
- ↑ Norunn Bergesen, Lisa Pedersen (28. august 2025). «Endelig åpner landets eldste skole». Adresseavisen. Besøkt 30. juli 2026.
Eksterne lenker
- Rektor A. E. Erichsen: «Træk av Throndhjems Kathedralskoles Historie», fra Throndhjem i Fortid og Nutid 997-1897
- Skolens hjemmeområde
- (no) «Trondheim katedralskole». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.