Svein Finnerud

Fra wikisida.no
Sideversjon per 27. mar. 2025 kl. 10:59 av nb>12u (Fjernet rødlenke)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Svein Finnerud

Svein Finnerud (1945–2000)[1] var en norsk jazzmusiker (piano), maler og grafiker.

Finnerud studerte under Chrix DahlStatens håndverks- og kunstindustriskole (1967–72) og hadde flere utstillinger, samt innkjøp av Nasjonalgalleriet. Han ble kjent i jazzkretser på 60-tallet, først som medaljør i NM i jazz (1963), som del av Knut Audums orkester,[2] der han spilte med gitarist og bassist Bjørnar Andresen. Med Andresen og Espen Rud på trommer etablerte han frijazz-bandet Finnerud Trio (1967-74), som med sitt Paul Bley-inspirerte musikkuttrykk frekventerte også utenlandske jazzfestivaler, blant annet i Warszawa (1970). De ga ut S.F.Trio (Norsk jazzforum, 1969), Plastic sun (1970, Odin Records 1993) og Thoughts (1974/1985), og ble kjent for sitt flermediale kunstuttrykk med jazz og billedkunst, blant annet i samarbeid med Peter Opsvik og Carl Magnus Neumann, samt Henie-Onstad kunstsenter.[1] Til dikt av Trond Botnen spilte trioen inn Multimal (Polydor, 1971). De medvirket også i eksperimentelle verker av Ketil Bjørnstad.[3]

På 1990-tallet ga trioen ut Travel Pillow, med Svein Christiansen som erstatning på trommer (fra 1992), og spilte på Kongsberg Jazzfestival med Close Erase (1997). Selv ga Finnerud ut Sounds and sights (Resonant Music, 2000)[4], med bidrag fra Jon Eberson gitar, Terje Gewelt bass, Svein Christiansen trommer og Nils Petter Molvær trompet, samt sønnen Bendik Finnerud på piano. Utgivelsen Egne hoder av Bjørnar Andresen/Paal Nilssen-Love (BP Records, 2000) har flere innslag fra, samt dedikasjoner til, Finnerud. Videre finner man komposisjonen Ida Lupino , av den amerikanske komponisten Carla Bley beverdiget en plass på Turning pages: Jazz in Norway 1960-70 (Norsk jazzarkiv, 2001).

Arbeider

Utmerkelser

Referanser

Eksterne lenker

Autoritetsdata