Bent Høie

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 9. sep. 2025 kl. 14:12 av nb>Efloean (portal på vei ut)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Bent Høie
Norges helse- og omsorgsminister
16. oktober 2013–14. oktober 2021
RegjeringErna Solbergs regjering
ForgjengerJonas Gahr Støre
EtterfølgerIngvild Kjerkol
Høyres 2. nestleder
9. mai 2010–11. september 2020
ForgjengerErling Lae
EtterfølgerTina Bru
Stortingsrepresentant
8. april 2000 – 30. september 2021
ValgkretsRogaland

Bent Høie (født 1971) er en norsk embetsmann og tidligere Høyre-politiker, som fra 1. november 2021 er statsforvalter i Rogaland.

Høie var stortingsrepresentant for Rogaland fra 2000 til 2021 og 2. nestleder i Høyre fra 2010 til 2020. Han var leder i Stortingets helse- og omsorgskomité fra 2009 til 2013 og helse- og omsorgsminister i Solberg-regjeringen fra 2013 til 2021.

Familiebakgrunn og utdannelse

Bent Høie vokste opp i Randaberg, nord for Stavanger.[1]

Han gikk handel- og kontorfag på Randaberg videregående skole og gikk videre til militærtjeneste og studier. Han tok grunnfag i jus, deretter et toårig studium ved Norsk Hotellhøgskole. Han arbeidet samtidig ved Sola Strand Hotel.[1]

Høie var fylkesleder i Rogaland Unge Høyre, senere medlem av Unge Høyres sentralstyre.[1][2] Ved valget i 1991 ble han valgt inn i både Randaberg kommunestyre og Rogaland fylkesting. I 1995 ble han ansatt som rådgiver for Høyres bystyregruppe i Stavanger, og i 1999 ble han selv valgt inn i bystyret.[1]

Rikspolitikk

Høie var 1. vararepresentant til Stortinget 1997–2001, og ble fast representant da Jan Johnsen døde den 8. april 2000. Han overtok Johnsens sete i Stortingets energi- og miljøkomité. I 2001 ble Høie innvalgt på eget mandat, og satt som medlem av Stortingets sosialkomité 2001–2005, medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité 2005–2009 og leder i Stortingets helse- og omsorgskomité 2009–2013. Han ble medlem av Høyres arbeidsutvalg i 2008 og 2. nestleder i 2010.[1]

Helseminister

Reservasjonsretten

Regjeringen sendte ut et høringsnotat om forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven, samt i fastlegeforskriften og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Høringsfristen ble satt til 30. april 2014. Det viktigste forslaget i notatet var å gi hjemmel for en forskrift som gir rett for leger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, i praksis særlig abort. Forslagene, som var en følge av forliket mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet under regjeringsforhandlingene høsten 2013, ga støtet til mye kritikk, også fra regjeringspartienes egne rekker[3][4][5][6] En rekke ordførere ville nekte sine fastleger å reservere seg mot å henvise til abort.[7] Som følge av motstanden valgte Høie å trekke forslagene.[8][9]

Rusmiddelpolitikk

Utdypende artikkel: Rusreformen

Som helse- og omsorgsminister spilte Høie en sentral rolle i arbeidet med å reformere norsk rusmiddelpolitikk. Han tok initiativ til en rusreform som hadde som mål å endre samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av narkotika fra straff til helsehjelp. Dette innebar at personer som ble tatt for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk, skulle møtes med hjelp og behandling i stedet for straff.[10]

Høie erkjente tidligere å ha støttet straff som reaksjon på narkotikabruk, men endret standpunkt basert på ny kunnskap og erfaringer. Han uttalte: «I dag legger vi fram en rusreform der vi bytter ut straff med hjelp. Jeg vet hvilke motargumenter som kommer, fordi jeg pleide å bruke dem selv.»[11]

Til tross for at reformen ikke ble vedtatt i Stortinget i 2021, la Høies initiativ grunnlaget for en pågående debatt om hvordan samfunnet best kan hjelpe personer med rusmiddelavhengighet. Hans arbeid med rusreformen representerte et skifte mot en mer human og kunnskapsbasert tilnærming i norsk rusmiddelpolitikk.

Pandemihåndtering

Utdypende artikkel: Norge under koronapandemien

Som helse- og omsorgsminister under koronapandemien 2020–2021 hadde Høie hovedansvaret for regjeringens helsepolitikk. Han fikk betydelig anerkjennelse for sin håndtering av situasjonen, preget av tydelig kommunikasjon og ledelse. Høie var den eneste i regjeringen, bortsett fra statsministeren selv, som beholdt samme ministerpost gjennom hele perioden.[12]

Etter regjeringen tapte Stortingsvalget 2021 ble Høie etterfulgt av Ingvild Kjerkol som helse- og omsorgsminister.

Statsforvalter

Den 26. oktober 2018 ble Høie utnevnt til statsforvalter i Rogaland. Han tiltrådte 1. november 2021.[13]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 [BENH Bent Høie] hos Stortinget
  2. ↑ «Bent Høie». Høyre. Arkivert fra originalen 17. august 2014. Besøkt 1. april 2014. 
  3. ↑ Krekling, David Vojislav (29. januar 2014). «Høyre mot Høyre i reservasjonskamp». NRK. Besøkt 4. oktober 2022. 
  4. ↑ «Høyre-ordfører ut mot regjeringen: Høyre-topp om reservasjonsrett: Det er forhistorisk». www.vg.no. 24. januar 2014. Besøkt 4. oktober 2022. «Bergen-ordfører Trude Drevland (H) går rett i strupen på sin partifelle, helseminister Bent Høie: Reservasjonsrett er forhistorisk, mener hun.» 
  5. ↑ «Høyre-ordførere ber KrF snu om reservasjonsrett». www.vg.no. 11. mars 2014. Besøkt 4. oktober 2022. 
  6. ↑ Blindheim, Anne Marte (8. mars 2014). «Rekord-oppslutning landet rundt». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 4. oktober 2022. «Doblet oppslutning om 8. mars landet rundt - tidoblet i Oslo. Én parole trakk mest folk.» 
  7. ↑ «165 ordførere sier nei til reservasjonsretten». www.vg.no. 29. januar 2014. Besøkt 4. oktober 2022. 
  8. ↑ «Høie snur om reservasjonsretten». www.aftenposten.no. 25. april 2014. Besøkt 4. oktober 2022. 
  9. ↑ «Helseminister Bent Høie snur om reservasjonsretten». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. 25. april 2014. Besøkt 4. oktober 2022. 
  10. ↑ «NOU 2019: 26». Regjeringen.no. Helse- og omsorgsdepartementet. 19. desember 2019. Besøkt 12. mars 2025. 
  11. ↑ Sjøli, Hans Petter (19. februar 2021). «Meninger: Bent Høie om rusreformen: – Tiden er inne for å bytte ut straff med hjelp». VG (på norsk). Besøkt 12. mars 2025. «I dag legger vi fram en rusreform der vi bytter ut straff med hjelp. Jeg vet hvilke motargumenter som kommer, fordi jeg pleide å bruke dem selv. Lenge trodde jeg at straff stoppet mennesker fra å ruse seg. Men slik er det jo ikke.» 
  12. ↑ Notaker, Hallvard (18. juni 2024). «Bent Høie». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. mars 2025. 
  13. ↑ Trovåg, Einar Orten. «Tre nye fylkesmenn vart utnemnde i dag: – Uheldig om partifargen bestemmer». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 26. oktober 2018. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Bent_Høie&oldid=28829»