Eina
| Eina | |||
|---|---|---|---|
Bilde av Eina tatt mot sør. Innsjøen er Einavatnet, jernbanen er Gjøvikbanen | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Vestre Toten | ||
| Postnummer | 2843 Eina | ||
| Areal | 0,74 km² | ||
| Befolkning | 717[a] (2025) | ||
| Bef.tetthet | 968,9 innb./km² | ||
| Preposisjon | på Eina | ||
Eina er et bygdelag og et tettsted i Vestre Toten kommune i Innlandet. Tettstedet har 717[1] innbyggere per 1. januar 2025, og ligger i nordenden av Einavatnet (eller Einafjorden). Fra Einavatnet løper Hunnselva nordover mot Mjøsa. I hele bygda bor det om lag 1 600 mennesker (1998). I tettstedet er det stasjon på Gjøvikbanen, mellom stoppestedene Bleiken og Reinsvoll. Eina sentrum ligger ca. 12 kilometer sør for Administrasjonssenteret Raufoss.
Einas historie - jordbruk og jernbane
Det har vært fast bosetting på Eina sia høgmiddelalderen. Mesteparten av området rundt Einafjorden var rydda og bosatt før svartedauden. Men med pesten ble bygda for det meste folketom; folk bosatte seg heller i områder som var gunstigere for jordbruk, særlig lenger øst på Toten. På 1600-tallet var det igjen bosetting på de fleste gardene rundt Einavatnet, og bygda ble da kalt Einastranda. Først med jernbanen kom kortforma Eina, som navn på stasjonen.
I 1902 åpna Gjøvikbanen, og Eina fikk sin egen stasjon. Med åpningen av Valdresbanen i 1906 ble Eina et jernbaneknutepunkt, en typisk stasjonsby. På Eina greina Valdresbanen av Gjøvikbanen. I stasjonsbyen kom det flere kafeer, hoteller, butikker samt meieri. Eina som tettsted ble svekka da passasjertrafikken på Valdresbanen ble nedlagt i 1989. På Hågår, sør for Eina sentrum, var det for øvrig også stasjon.
Den tidligere kommunen Eina
Eina ble skilt ut som egen kommune i 1908, samtidig med Kolbu. Tidligere hadde de to bygdene vært en del av Vestre Toten. Med egen kirke (bygd 1890) og et livlig tettsted fikk einaingene argumenter for mer lokalt sjølstyre. Men kommunen hadde et lite befolkningsgrunnlag. I 1908 hadde Eina 1 173 innbyggere, og kommunen ble en av de minste i Kristians amt. Kommunestyremøtene ble holdt i herredshuset Folkvang. I 1964 ble Eina igjen innlemma i Vestre Toten, som et ledd i Schei-komiteens arbeid med å redusere antall kommuner i Norge.
Se også
- Liste over ordførere i Eina 1908–1963
Litteratur
- Ødegaard, Svein-Erik, Austarheim, Hilde Larsen og Bækkelund, Bjørn: Totens bygdebok V: Eina. Folk og liv i hus, gard og grend, Kapp 1998.
Referanser
- ↑ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025. Besøkt 23. november 2025.
Eksterne lenker