Ole Gundersen

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 19. feb. 2024 kl. 11:24 av nb>Efloean (rettet lenke)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Gundersen
Hegras ordfører
1. januar 1899–31. desember 1910
ForgjengerGunerius Pedersen Hofstad
EtterfølgerJohn Lerfald

Ole Gundersen (født 31. oktober 1845 i Klæbu,[1] død 22. mars 1931 i Stjørdal[2]) var en norsk gårdbruker, lærer, handelsmann og politiker (H).

Han vokste opp på Tullustrøa, en husmannsplass under gården Søndre Tulluan i Klæbu, som sønn av Gunnar Torkildsen Kjøsnes og hustru Beret Andersdatter Oshaugen. Han var yngst av fem søsken.[3]

Etter eksamen ved Klæbu seminar var han først lærer, blant annet som huslærer hos sogneprest Thorn Hemsen i Åfjord,[4] senere handelsmann på Kilnes i Hegra.[5] I 1890 fikk han skjøte på gården Vestre Flornes i Hegra.[5][6]

Gundersen var medlem av Hegra herredsstyre fra 1893 og ordfører 1899–1910.[7] Ved stortingsvalgene i 1906 og 1909 var han Samlingspartiet/Høyres varamannskandidat til Stortinget fra Stjørdalen krets i Nordre Trondhjems amt, begge ganger med Andreas Thyholt som stortingskandidat. De tapte begge ganger mot Venstres kandidater.[8][9]

Etter at han pensjonerte seg omkring 1910, kjøpte han et hus på Stjørdalshalsen og flyttet dit.[6][10] Han var gift med Sofie Margrethe Gilde (født 1846 i Stordalen i Åfjord[11]). De var barnløse.[6] I 1928 ble han også enkemann.[12]

Referanser

  1. «Ministerialbok for Klæbu prestegjeld 1843–1862 (1662P)». Digitalarkivet. Besøkt 21. juli 2019. 
  2. «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 709/L0088: Klokkerbok nr. 709C02, 1914–1934». Digitalarkivet. s. 223. Besøkt 21. juli 2019. 
  3. Tulluan, Ola (1973). Klæbuboka. Band 2: Gards- og ættesoge. Klæbu kommune. s. 430. 
  4. «Folketelling 1865 for 1630P Aafjorden prestegjeld». Arkivverket. Besøkt 26. februar 2014. 
  5. 5,0 5,1 «Fhv. ordfører i Hegra, Ole Gundersen …». Stjørdalens Blad: 2. 21. mars 1931. 
  6. 6,0 6,1 6,2 Værnesbranden, Ivar Nilssen m.fl. (red.) (1950). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. 2. Kommunene i Stjørdalsdistriktet. s. 199. 
  7. Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal kommune. s. 91. 
  8. Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1907). Stortingsvalget 1906 (PDF). Norges offisielle statistikk. V. 49. Utgitt av Statistisk sentralbyrå. Kristiania: Aschehoug. s. 110–111. 
  9. Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1910). Stortingsvalget 1909 (PDF). Norges offisielle statistikk. V. 128. Utgitt av Statistisk sentralbyrå. Kristiania: Aschehoug. s. 138–139. 
  10. Hermstad, Einar m.fl. (red.) (1953). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. 5. Kommunene i Stjørdalsdistriktet. s. 580. 
  11. «Statsarkivet i Trondheim (SAT): SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 655/L0676: Ministerialbok nr. 655A05, 1830–1847». Digitalarkivet. s. 89. Besøkt 21. juli 2019. 
  12. «Kunngjøring». Stjørdalens Blad: 3. 1. september 1928. 
Autoritetsdata