Smaltimotei
| Smaltimotei | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Phleum phleoides (L.) H. Karst. | |||
| Populærnavn | |||
| smaltimotei[1] | |||
| Hører til | |||
| grasfamilien, Poales, enfrøbladete planter | |||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 VU —
Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | bakker og tørre enger på kalkgrunn | ||
| Utbredelse: | Europa og Vest-Sibir, spredte forekomster i Nord-Afrika og Vest-Asia | ||
Smaltimotei (Phleum phleoides) er en ganske sjelden plante i gressfamilien.
Den er en nær slektning av timotei. De to artene kan blant annet skilles ved at når man bøyer smaltimoteis blomsterstand (akset), splitter den seg opp i flere deler, i motsetning til timotei. Arten er flerårig og vokser i tuer med lange fiolettaktige strå. Den blir opptil 60 cm høy og finnes nå kun noen få steder i Norge, hovedsakelig i Oslo-området. Her vokser den på tørre kalkbakker og er funnet fra Østfold til Oppland.
Av omtrent 60 kjente voksesteder i Norge finnes smaltimotei nå bare på 15 av disse stedene. Smaltimotei er nå Sør-Frons offisielle kommuneart og her er det tre kjente forekomster. Idag ser det ut til at bare én forekomst fortsatt er intakt i Sør-Fron.
Smaltimotei er regnet som sårbar i Norge og står oppført på Norsk rødliste for arter. I Botanisk hage i Oslo finnes nå eksemplarer av smaltimotei i anlegget Osloryggen, som ble anlagt i år 2000. Her finner vi smaltimotei sammen med mange andre klassiske arter fra kalkbakkene og -øyene i Indre Oslofjord, slik som dragehode, kvitmure, bakkekløver, kubjelle og dvergtistel.
Referanser
- ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. mars 2022. Besøkt 2. mars 2022.
- ↑ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25456
. Besøkt 29. mars 2023.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata