Norges gasseksport
Norges gasseksport er ilandføring, prosessering i oljeterminal og eksport av naturgass fra Norge. Rørledningene har kapasitet på cirka 120 mrd Sm³/år.[1] Bare én prosent av gassen benyttes til petrokjemisk industri i Norge.[trenger referanse]
Historikk[rediger | rediger kilde]
- 1970-årene – Norpipe til Emden
- I 1985 ble det første ilandføringsstedet for gass i Norge satt i drift på Kårstø med naturgass fra Statfjord og tilgrensende felt. I denne prosesseringen skilles det ut LPG, nafta og kondensat, men mesteparten er tørrgass som føres videre til kontinentet via Statpipe og Europipe II.
- Andre ilandføringssteder er/vil bli Kollsnes, Tjeldbergodden, Melkøya og Aukra. Det arbeides også med planer om rørledninger til Skogn i Nord-Trøndelag og til Grenlandområdet.
- Tjeldbergodden – 1 million tonn metanol pr år
- Melkøya – gass fra Snøhvitfeltet prosessert til LNG (Liquified Natural Gas) i en kryogen prosess hovedsakelig for eksport til USA.
- Kårstø – etan som råstoff i petrokjemisk industri, bla. i Grenland.
Næringsstruktur[rediger | rediger kilde]
Gjennom 8800 kilometer rørledning[1] eksporterer Norge hvert døgn gassmengder som tilsvarer det sjudobbelte av de energimengder som produseres som vannkraft her i landet.
Rørledningsnettet har en maksimal kapasitet på 350 millioner kubikkmeter. Norsk sokkel dekker 17 prosent av behovet i EU-området, som består av 26 land. Men i de tre største mottakerlandene, Tyskland, Frankrike og Storbritannia, kommer nå mellom 30 og 40 prosent av gassen fra Norge. Russland var inntil 2022 største leverandør, men Norge som nummer to. I 2022, etter at Russland startet krig mot Ukraina, ble Russlands eksport redusert, og Norge overtok som største gasseksportør med cirka 122 standardkubikkmeter i 2022.[2][3]
Gassco er et norsk statlig aksjeselskap som betjener i alt 30 leverandører av gass til Europa. De åtte-ni største står for rundt 90 prosent av eksporten.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Rørtransportsystemet - Norskpetroleum». Norskpetroleum.no. Besøkt 10. november 2022.
- ↑ Olje- og energidepartementet (6. oktober 2022). «Høy gassproduksjon og store ringvirkninger fra norsk sokkel». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 10. november 2022.
- ↑ «Norge er nå Europas største gassleverandør». Investornytt. 5. august 2022. Besøkt 10. november 2022.