Valdemar av Danmark
Valdemar av Danmark |
---|
Prins Valdemar (født 27. oktober 1858 på Bernstorff slott, Danmark, død 14. januar 1939) var sønn av Christian IX og dronning Louise.[1]
Prins Valdemar avslo i 1887 å bli konge av Bulgaria for ikke å risikere å komme i en vanskelig situasjon overfor broren Georg I av Hellas. I 1905 ble prins Valdemar nevnt som mulig kongsemne i Norge, men det ble i stedet nevøen prins Carl, som tok navnet Haakon VII, som ble konge av Norge.
Prins Valdemar ble 6. oktober 1906 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden.
Prins Valdemar giftet seg i 1885 med Prinsesse Marie av Orleans og de fikk fem barn:
- Aage av Danmark (1887–1940)
- Axel av Danmark (1888–1964), giftet seg med Margaretha av Sverige i 1919 og fikk to sønner
- Erik av Danmark (1890–1950), gift med Lois Booth i Ottawa i Canada 1924, skilt i 1937, fikk en sønn og en datter.
- Viggo av Danmark (1893–1970), gjort til greve av Rosenborg, gift med Eleanor Green; ingen barn
- Margrethe av Danmark (1895–1992), gift med prins René av Bourbon-Parma. Hennes datter Anna var dronning av Romania.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Knud J.V. Jespersen. «Valdemar». Den Store Danske. Gyldendal. Besøkt 15. desember 2017.
Autoritetsdata