Sjøforsvarets uniformer
Sjøforsvarets uniformer består av ulike uniformer og uniformseffekter som benyttes av militært personell i Sjøforsvaret.[1] Uniformene omfatter tradisjonelle marineuniformer som matrosdress og maritime klesplagg som sjøtrøye (pjekkert, losjakke).[2]
Historikk
Bildegalleriet viser eksempler på tidligere uniformer og distinksjoner i bruk i Den kongelige norske marine og seinere Sjøforsvarets andre deler.
-
Distinksjoner (gradtegn, rangmerker) for «Flaaten» 1916-1930
-
-
Paradeuniform med snutehatt, surtout (tett frakk) og sabel for Marinens flygevåpen på 1930-tallet
Foto: Fra Marinemuseet i Horten -
Matrosdress for menig i Sjøforsvarets skytteravdeling for handelsflåten (SSH) under andre verdenskrig, med busserull (jumper) med blåkrage og pompong (dusk) på matroslua
Foto: Fra Marinemuseet -
Distinksjoner og enkelte uniformer for Sjøforsvaret, Hæren og Flyvåpenet i 1962
Arbeidsuniform
Sjøforsvaret benytter marineblå M-2000 som arbeidsuniform, den erstattet marineblå M-82 på generell basis i 2000.
En grønn versjon av M-2000 med distinksjon på brystet i stedet for på skuldrene benyttes av landavdelinger.
Feltuniform
Sjøforsvarets rekruttskole KNM Harald Haarfagre benytter M-75 feltuniform, andre landavdelinger benytter Cato Ringstad membranjakke og eventuelt bukse som en del av M-2000.
Permuniform
Sjøforsvarets vernepliktige menige mannskaper benytter T2 tjenesteuniform med rødt anker påsydd på venstre arm, spøkefullt kalt «gakk-gakk» eller «Donald Duck-uniform». ULM benytter rød krone i stedet for anker.
Befal, matroser og lærlinger med gjennomført førstegangstjeneste benytter T1 tjenesteuniform.
Skotøy
Feltstøvler
Lette feltstøvler
Sydd i en blanding av lær og kordura.
Joggesko
Sjøforsvarets avdelinger bruker sivile joggesko av forskjellige merker.
Hodeplagg
Feltlue
Lue, Felt, M51 – «Caps» med nedbreddbare ørevarmere.
Lue, Ull
Tettstrikket lue i ren ull. Luen ble utviklet for bruk under stålhjelm M1, men blir også brukt til patruljetjeneste.
Balaklava
Vendbar «finlandshette» med olivengrønn og hvit side.
Loslue
Beregnet for ekstreme vinterforhold. To store nedbrettbare øreklaffer med syntetisk pels.
Beret og beretfarver
- Blå – benyttes av hele Sjøforsvaret med unntak av MP.
- Blå med rødt merke – Kystjegerkommandoen
- Blå med grønt merke – Marinejegerkommandoen
- Blå med lysere blått merke – Minedykkerkommandoen
- Rød – Militærpoliti
Militærpolitiet bruker sort båtlue når de ikke er i tjeneste.
Tjenestefeltmerker
- Ror – takkeldetaljen
- Skru – Maskindetaljen
Snorer
Snorene indikerer avdelingstilhørighet og/eller beståtte tester.
- Fløytesnor, militærpoliti – høyrød. Snoren er et kvalifiseringstegn, og bæres om venstre skulder av stadig tjenestegjørende militærpoliti som har bestått grunnutdanningen.
- Snor, sanitet – hvit og rød. Bæres om venstre skulder etter bestått sanitetsutdanning. (Nivå 3)
Referanser
- ↑ Uniformsbestemmelser for Sjøforsvaret SAP – 7 2013
- ↑ Strøm, Knut Erik (1949-) (1998). Marinens uniformer: et billedhefte. Oslo: Forsvarmuseet. ISBN 8291218145.
Se også
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Sjøforsvarets uniformsbestemmelser 2013 Arkivert 17. august 2016 hos Wayback Machine.