Hamløper
Hamløper (norrønt hamhleypa[1] og nynorsk hamløypar) er i gammel folketro et vesen eller en person, gjerne trollkyndig, som frivillig eller ufrivillig kan opptre i en annen ham (skikkelse, framtoning, skinn eller kropp) enn sin egen,[2] ofte som et dyr. Forestillinger om overnaturlig hamskifte er vanlig i myter, sagn og eventyr over hele verden.
Overnaturlig hamskifte
Norrøne og nordiske eksempler
Betegnelsen hamløper er særlig kjent fra norrøn mytologi, sagn og eventyr.[2] Enkelte menn kunne ta dyreham og ble da mannbjørn, varulv[2] eller valravn, eller en kvinne kunne bli mare og annet.[3] En som var hamram (også skrevet ham-ram) kunne gå berserkgang, og ordet hamram ble ofte brukt i betydningen berserk.[2] Et annet norrønt eksempel er hamingja (med betydningen «flaks» på moderne islandsk[4]) eller fylgja; begge var en kvinnelig skytsånd, ofte i dyreham.[5] «Hamferd» i norrøn og nyere nordisk folketro betyr at en person opptrer i en annen skikkelse.[6][7][8]
Et samisk sagn gjenfortalt i Kvænangen i 1902 heter «Den omskapte ulven»: En konge alte opp en lus i et glass. Den vokste seg stor, og han drepte den og spilte ut skinnet på husveggen. Så lovet han datteren sin til den første som forstod hva slags skinn det var. Ingen lyktes med det før en omskapt ulv kom ned fra fjellet og sa: «Det er et luseskinn.» Kongen ønsket ikke å gifte bort datteren sin til en ulv, og sendte i stedet fjøspiken av sted, kledd opp som kongedatter. Ulven tok henne med seg inn i skogen og spurte henne hva hun tenkte den kunne brukes til. «Mange fine sopelimer», foreslo piken. Da skjønte ulven at dette neppe var kongens datter, og returnerte fjøspiken. Så pyntet kongen kjøkkenpiken og sendte henne med ulven. I skogen fikk hun samme spørsmålet, og svarte: «Mange fine visper». Ulven gjennomskuet at dette måtte være kjøkkenpiken og tok henne med tilbake til kongen, som nå måtte ut med datteren sin. I skogen skjønte ikke hun at den kunne brukes til noe, og ulven tok henne inn i hulen sin, der han alltid var menneske og en vakker mann; men utendørs forvandlet han seg til ulv. Snart lengtet kongedatteren hjem. Gutten forklarte at han snart var ferdig med å avtjene tiden sin som ulv; men lot henne gå, bare hun lovet å ikke fortelle noen at han var et menneske. Det lovet hun å tie med, men fortalte det likevel; og da ble gutten gående som ulv resten av sitt liv.[9]
Andre eksempler
Forestillinger om magisk hamskifte gjelder også flere historier i gresk og romersk mytologi, for eksempel havguden Protevs som skifter form for å unndra seg oppgaver, og succubus-demonen som antar kvinneskikkelse for å forføre og skade. Andre eksempler er den arabiske ørkendemonen ghoul, som kan omskape seg til hyene, og kitsune i japansk mytologi, en kvinnelig lykkebringer i form av en rødrev som kan skifte ham til menneske. I en mengde folkeeventyr opptrer dyr og mennesker i endret skikkelse. Mens den generelle betegnelsen for slikt hamskifte vanligvis er shapeshifting («formskifting») på engelsk, brukes skin-walker («hudgjenger» eller «hamløper») om tilsvarende tradisjoner blant navajo-indianerne.[10] Mytologiske forestillinger om hel eller delvis forvandling fra menneske til dyr kan også kalles teriantropi (zooantropi).
Nyere eksempler
Personer og vesener som endrer skikkelse på overnaturlig vis, beskrives også i nyere litteratur og populærkultur, særlig fantasy, science fiction, eventyrfilmer og videospill, deriblant i Franz Kafkas novelle Forvandlingen (1915), grøsserfilmene basert på novellen Fluen, superroboten T-1000 i filmen Terminator II – Dommens dag, fenomenet «animagus» i J.K. Rowlings barnebøker om Harry Potter og hovedpersonene i barnebokserien Animorphs.
Se også
- Teriantropi (zooantropi), mytologiske forestillinger om hel eller delvis forvandling fra menneske til dyr
- Ham (hudlag), om hudskifte hos dyr og annet
- Metamorfose, omdannelser i biologi og geologi
- Metamorfoser, Ovids episke diktsyklus om menneskers mytiske forvandling til naturgjenstander og dyr
- Personifikasjon, kroppsliggjøring eller personliggjøring av abstrakte og konkrete fenomener i form av en menneskeliknende figur
- Overnaturlige vesener
Referanser
- ↑ Om hamhleypa i Nils Lid: Folketru (1935, side 8)
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Mæhlum, Lars (25. november 2024). «hamløper». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 15. juni 2026.
- ↑ Hamløper i form av en svale i Leiv Heggstad: Egils-soga (1922, side 155)
- ↑ «dict.cc | luck! | English-Icelandic translation». m.dict.cc. Besøkt 15. juni 2026.
- ↑ «hamingja». Store norske leksikon (på norsk). 25. november 2024. Besøkt 15. juni 2026.
- ↑ «hamferd». Store norske leksikon (på norsk). 27. november 2024. Besøkt 15. juni 2026.
- ↑ Om hamferd i Anne Ågotnes: Kropp og sjel i middelalderen (1997, side 20-21)
- ↑ Om hamferd i Nils Lid: Trolldom - nordiske studiar (1950, side 88-89)
- ↑ «Treffliste - den omskapte ulven - Depotbiblioteket». depot.bib.no. Besøkt 15. juni 2026.
- ↑ Margaret Brady: «Some Kind of Power» Navajo Children's Skinwalker Narratives, 1986
Eksterne lenker
- Om hamløpere i Åse Moe: Hekser og troll : vardøger, varsler, fabeldyr og spøkelser (1993, side 53)
- Om hamløpere i Knut Liestøl og C.W. von Sydow: A. Folkevisor (1931, side 163)
- Historier om hamløpere i Norsk Folkeminnesamling
- Skinwalkers og annen amerikansk folketro, history.co.uk
- Kort om hamløpere[død lenke]