Esther Bjerknes
| Esther Bjerknes |
|---|
Signe Esther Bjerknes (1896–1969) var en norsk sykegymnast og sykepleier. Hun arbeidet blant annet ved Vestfold- og Akershus fylkessykehus og hun la ned et stort arbeide som medlem av byggekomitéen da Sentralsykehuset i Akershus skulle bygges. Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1958.
Biografi
Bjerknes ble født i Sem i Vestfold, som barn nummer syv i en søskenflokk på ni. Hun var datter av brukseier Johan Bjerknes på Lensberg i Sem og Hanna Fosby.[1] Hun vokste opp i et hjem med mye sang og musikk, familien ble beskrevet som velstående og religiøse med tilknytning til Haugianerbevegelsen.[2]
Virke
Utdanning og yrkesliv
Bjerknes utdannet seg først som sykegymnast ved Kristiania Orthopædiske Institut,[3] en utdanning som fra 1958 fikk tittelen fysioterapeut,[4] og var i 1920 praktiserende sykegymnast og massør autorisert av legeforeningen.[5][6] Hun arbeidet ved trygdekassen i Skien før hun fra 1925 til 1928 var elev ved Røde Kors sykepleieskole i Tønsberg. Hun var en tid tilknyttet Rove tuberkulosehjem ved Holmestrand, hun fortsatte som fysioterapeut i Sandefjord og arbeidet en kort periode ved Drammen sykehus.[7]
Bjerknes var fra 1935 oversøster, og senere forstanderinne, ved Vestfold fylkessykehus i Tønsberg.[8] Fra 1948 var hun oversøster ved Midtstuen Sanatorium, Akershus fylkessykehus.[9][10]
Verv
Bjerknes stiftet Sandefjord- og Sandar-gruppen av Sykepleiernes Misjonsring (SMR) i 1932,[11] og satt i foreningens landsstyre.[12][13] Hun var formann i Norges Røde Kors' Søstersamfund.[14]
Som representant for Norsk Sykepleierforbund satt Bjerknes i Standardiseringsrådet for sykehusvesenet. Rådet arbeidet blant annet med å utarbeide en inventarliste for sykehusene, en ordbok for sykehusuttrykk og utarbeiding av standarder for ulike artikler og utstyr brukt i norske sykehus.[15]
Da Sentralsykehuset i Akershus (SiA) skulle bygges var Bjerknes, etter henstilling fra Norsk Sykepleierforbund, medlem av byggekomitéen som ble oppnevnt i 1948.[16] Som medlem av komitéen la hun ned et stort arbeid, blant annet ble kirken i andre etasje tatt med i byggeplanene etter forslag fra henne.[17] Hun var også medlem av arbeidskomitéen som i 1956 ble nedsatt for å avgi en innstilling om «Sykepleieskolens framtid når det nye Akershus fylkessykehus taes i bruk».[18] Bjerknes var meget aktiv i å bringe i havn avtalen, mellom Oslo Røde Kors og Akershus fylkessykehus, om at Oslo Røde Kors' sykepleieskole skulle tilknyttes sykehuset.[19]
Da Bjerknes gikk av med pensjon i 1958 ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[10]
Referanser
- ↑ «010 Esther Bjerknes - 0021 Lensberg, øvre - 002 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 0721 Sem herred - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 4. mai 2026.
- ↑ Pedersen, Roar (2020). «Hjem for defekte børn ; Villa Vita på Presterød». Berget : historisk årbok for Tønsberg. 7: 191. ISSN 2464-1677 – via nb.no.
- ↑ «Esther Bjerknes». Varden. 16. januar 1920. s. 5.
- ↑ «Fra sykegymnast til fysioterapeut, fra medhjelper til profesjonsutøver | Tidsskriftet Michael». www.michaeljournal.no (på norsk). Besøkt 4. mai 2026.
- ↑ «016 Ester Bjerknes - 0132 Lensberg - 001 Sem - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1920 for 0721 Sem herred - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 4. mai 2026.
- ↑ Roksund, Leif K. (1994). Helseforhold og helsearbeid i Skien : 1860-1960. Skien: Skien kommune. s. 179. ISBN 8299326400.
- ↑ «Dødsfall». Sandefjords Blad. 24. november 1969. s. 2.
- ↑ «Ansettelser». Norges røde kors. 15 (9): 108. 1935. ISSN 0332-5326 – via nb.no.
- ↑ «Ansettelser». Norges røde kors. 28 (4): 72. 1948. ISSN 0332-5326 – via nb.no.
- ↑ 10,0 10,1 «Kongens gull til Esther Bjerknes». Tønsbergs blad. 14. oktober 1958. s. 4.
- ↑ «Det viser seg». Misjonsringen (trykt utg.) : organ for Sykepleiernes misjonsring. 33 (1): 7. 1963. ISSN 1892-7416 – via nb.no.
- ↑ Myklebust, Olav Guttorm, red. (1952). Norsk håndbok for misjon 1952. Oslo: Egede Instituttet. s. 196.
- ↑ Wyller, Ingrid (1971). Sykepleiernes misjonsring, S.M.R : 1921-1971. Oslo: Thronsen & Co. s. 61.
- ↑ «Norges Røde Kors' Søstersamfund. landsmøtet på Elverum». Norges røde kors.. 28 (8): 120–121. 1948 – via nb.no.
- ↑ «Norges Standardiserings Forbund ; årsberetning for 1951». Norsk sykehustidende : fagtidsskriftet for økonomi og administrasjon : organ for Norsk sykehusadministrasjons landsforbund.. 25 (11): 366–268. 1952 – via nb.no.
- ↑ «Sentralsykehuset i Akershus». Norsk sykehustidende : fagtidsskriftet for økonomi og administrasjon : organ for Norsk sykehusadministrasjons landsforbund. 34 (9): 206. 1961. ISSN 0377-1792 – via nb.no.
- ↑ Sentralsykehuset i Akershus : 40 års jubileum. Nordbyhagen: Sykehuset. 2000. s. 80.
- ↑ Wolan, Gudrun (1981). «En ny epoke i skolens historie ; Røde Kors Sykepleieskole i oslo blir Røde Kors Sykepleieskole i oslo og Akershus». Tradisjon og fornyelse : Røde kors sykepleieskole i Oslo og Akershus 1895 - 1980. Oslo: Fabritius. s. 65–69. ISBN 8207008512.
- ↑ Wolan, Gudrun (1981). «Utvidet samarbeid med Akershus fylke». Tradisjon og fornyelse : Røde kors sykepleieskole i Oslo og Akershus 1895 - 1980. Oslo: Fabritius. s. 51–52. ISBN 8207008512.