Rolf Solem

Rolf Solem (født 8. november 1917 på Rjukan, død 13. februar 2011 i Oslo) var en norsk jurist og politileder som var aktiv i motstandskampen i Norge under andre verdenskrig.^[1] Solem var politimester i Oslo fra mars 1974 til november 1985.

Andre verdenskrig

Etter at Norge ble okkupert 9. april 1940, fortsatte Solem sine jusstudier på Universitetet i Oslo, der han tok juridisk embetseksamen i 1942.^[2] I 1943 ble han dommerfullmektig i Salten sorenskriveri, som hadde sete i Bodø.^[2] I 1943–1944 var han ansatt som sekretær i Norges Gassgeneratorstyre i Oslo.^[2] Da han var tilbake i Oslo i 1943 samarbeidet han med blant andre sin gamle klassekamerat fra Rjukan, den sentrale motstandsmannen Gunnar Sønsteby.^[3] Sønsteby skrev selv om dette i boken Rapport fra nr. 24:

«Våren 1943 hadde jeg også hatt en del kontakt med en klassekamerat, Rolf Solem. (---) Rolf Solem hadde tatt juridikum sammen med Torjus Aarnes og var etterpå dratt nordover til en stilling som dommerfullmektig. Han hadde så tatt en jobb som passet helt utmerket for oss, nemlig i Gassgeneratorstyret. Vi måtte jo ha disse hersens gassgeneratorene på bilene, og han ble en verdifull kontakt til å ordne dette for oss. Dessuten hadde han begynt å arbeide for gruppen vår og var allerede godt inne i tingene.»^[3]

Etter krigen

Etter frigjøringen ble Solem politifullmektig i Landssvikavdelingen ved Oslo politikammer.^[2] I 1946 ble han konstituert som sorenskriver i Kviteseid i Telemark.^[2]

Politimester i Oslo

Han overtok som politimester i Oslo etter Johan Gjerde i mars 1974, og ble etterfulgt av Willy Haugli i november 1985.

Lambertseter

Solem hadde sterk tilknytning^[klargjør] til drabantbyen Lambertseter.

Referanser

↑ «Før Krigen». NO24 – Gunnar Sønstebys minnefond. Besøkt 4. november 2023. «[Gunnar Sønstebys] oppvekst [på Rjukan] var preget av friluftsliv og skolegang. I hans årskull var det mange som senere skulle bli aktive i motstandskampen: Knut Haugland, Halvor Riverud, Olav Skogen, Leif Nielsen, Rolf Solem, Torjus Aarnes, Knut Berge og Einar Nordgaard. Legger man til tungtvannssabotørene Jens Anton Poulsson og Claus Helberg, som også kom fra dette lille tettstedet, forstår vi Milorg-leder og senere forsvarsminister Jens Chr. Hauges ordspill om «Tinn-soldatene».»
↑ ^2,0 ^2,1 ^2,2 ^2,3 ^2,4 Blindernboka : studentene fra Blindern studenterhjem 1925-1942. Foreningen Gamle Blindern. 1948.
↑ ^3,0 ^3,1 Sønsteby, Gunnar (1960). Rapport fra "Nr. 24". Mortensen. «Våren 1943 hadde jeg også hatt en del kontakt med en klassekamerat, Rolf Solem. (---) Rolf Solem hadde tatt juridikum sammen med Torjus Aarnes og var etterpå dratt nordover til en stilling som dommerfullmektig. Han hadde så tatt en jobb som passet helt utmerket for oss, nemlig i Gassgeneratorstyret. Vi måtte jo ha disse hersens gassgeneratorene på bilene, og han ble en verdifull kontakt til å ordne dette for oss. Dessuten hadde han begynt å arbeide for gruppen vår og var allerede godt inne i tingene.»

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata

[1] «Før Krigen». NO24 – Gunnar Sønstebys minnefond. Besøkt 4. november 2023. «[Gunnar Sønstebys] oppvekst [på Rjukan] var preget av friluftsliv og skolegang. I hans årskull var det mange som senere skulle bli aktive i motstandskampen: Knut Haugland, Halvor Riverud, Olav Skogen, Leif Nielsen, Rolf Solem, Torjus Aarnes, Knut Berge og Einar Nordgaard. Legger man til tungtvannssabotørene Jens Anton Poulsson og Claus Helberg, som også kom fra dette lille tettstedet, forstår vi Milorg-leder og senere forsvarsminister Jens Chr. Hauges ordspill om «Tinn-soldatene».»

[:0-2] 2,0 ^2,1 ^2,2 ^2,3 ^2,4 Blindernboka : studentene fra Blindern studenterhjem 1925-1942. Foreningen Gamle Blindern. 1948.

[:1-3] 3,0 ^3,1 Sønsteby, Gunnar (1960). Rapport fra "Nr. 24". Mortensen. «Våren 1943 hadde jeg også hatt en del kontakt med en klassekamerat, Rolf Solem. (---) Rolf Solem hadde tatt juridikum sammen med Torjus Aarnes og var etterpå dratt nordover til en stilling som dommerfullmektig. Han hadde så tatt en jobb som passet helt utmerket for oss, nemlig i Gassgeneratorstyret. Vi måtte jo ha disse hersens gassgeneratorene på bilene, og han ble en verdifull kontakt til å ordne dette for oss. Dessuten hadde han begynt å arbeide for gruppen vår og var allerede godt inne i tingene.»

[1]

[2]

[3]