Skt. Clara kloster

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 9. sep. 2024 kl. 18:11 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Mariafigur i hvalrosstann funnet ved Skt. Clara kloster, Nationalmuseet.
Foto: Orf3us

Skt. Clara kloster var et nonnekloster av fransiskanerordenen i RoskildeSjælland.

Klosteret lå i Roskildes nordlige del ved den nåværende Sankt Clarasvej. Det ble grunnlagt i 1256 av grevinne Ingerd (Jakobsdatter) av Regenstein (ca. 1200–1258), og ble befolket med kvinner fra Mellomeuropa.[1] Klosterets rikholdige arkiv oppbevares i dag i Det Arnamagnæanske institut, og heri kan ses at det i 1475 hadde 44 søstre av både adelige og borgerlige familier,[2] og derfor har hatt en anselig størrelse.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Etter Ingerds død kom klosteret flere ganger i økonomisk nød, og drømmen om en ferdig kirkebygning, ble ikke innfridd før på 1300-tallet. I arkivet finnes opplysninger om gods og drift; Klosteret har tilsynelatende fungert som en slags bank hvor nonnene utlånte penger mot pant i eiendom og løsøre. Klosterbygningene ble også brukt som oppbevaringssteder for privatfolks verdigjenstander.[3] I 1302 brant bygningene og det ble inngått en avtale med Klaus Teglbrænder om brenning av sten til gjenoppbygging av klosteret – en prosess som endte i langvarig strid mellom partene.[4]

Reformasjonen[rediger | rediger kilde]

Ved reformasjonen hadde klosteret – foruten klosterbygningene – haver, mølle, tegleverk, ladegård samt flere gårder. Klostergodset ble forlent til flere personer – derblant til kansler Andreas von Barby (1508–1559) – og i 1561 ble en stor del av godset makeskiftet til Universitetet, og resten til kronen. I forbindelse med nedrivning av bygningene, solgtes i 1572 store mengder sten til Jakob Ulfeldts byggeri i Bavelse, og senere til herregården Selsø i Horns Herred.[2]

Det står i dag intet igjen av klosterbygningene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata