Paul Armin Due

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 8. sep. 2024 kl. 21:34 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Bør ikke forveksles med faren, arkitekt Paul Due.
Paul Armin Due
Gjøvik stasjon fra 1902
Stjørdal stasjon fra 1902Nordlandsbanen
Verdal stasjon fra 1902
Foto: Lars Røed Hansen

Paul Franz Wilhelm Armin Due (født 1870 i Kristiania, død 1926 i Oslo) var en norsk arkitekt. Han var sønn av arkitekt Paul Due (1835–1919) og ble utdannet ved Hannovers Polytechnikum i 1896.

Han arbeidet de første to årene etter uteksamineringen i Tyskland, men gikk inn i sin fars firma fra 1898 og tegnet en rekke jernbanestasjonsbygninger, bl.a. til Gjøvikbanen, Flekkefjordbanen, Hell-Sunnanbanen og Bergensbanen.

Villaer (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Fra 1911 hadde Paul Armin Due eget arkitektfirma i Kristiania, og tegnet fram til 1916 en del villaer i Aker (nå Oslo), blant dem:

De siste årene av sitt yrkesaktive liv arbeidet han hos Byarkitekten i Kristiania.

Jernbanestasjoner[rediger | rediger kilde]

Siden far og sønn arbeidet med de samme prosjektene, er det i ettertid for enkelte jernbanebygninger usikkert hvem av de to som skal ha hovedæren. Men de aller fleste stasjonene fra tiden like etter 1900 og frem til 1910 var det Paul Armin Due som stod for. Mens faren var mer preget av historismen, tegnet Paul Armin i en mer jugend-preget stil, som var det nye og moderne stiluttrykket.

Stasjoner i kronologisk rekkefølge[rediger | rediger kilde]

Stasjonsplaner som ikke ble realisert[rediger | rediger kilde]

I tillegg til de opplistede stasjonsbygningene tegnet Paul Armin Due også stasjonsbygninger til den planlagte Urskogbanen (nå Urskog–Hølandbanen), men den private A/S Urskogbanen hadde ikke råd til å bygge slike påkostede stasjonsbygninger. I stedet fikk byggmester Günther Schüssler fra Kongsvinger i oppdrag å tegne stasjonsbygningene på strekningen.[2]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. NSBs bygningsregistrering. 1 : Oslo distrikt : Kongsvingerbanen Lillestrøm-Kongsvinger. Arkitektkontoret. 1992. 
  2. «Stasjoner og stasjonsbygninger». Banen og bygda : Tertitten gjennom 100 år. Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen. 1996. s. 161. ISBN 8299143926. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata