Antipatros av Kyrene
Antipatros av Kyrene (gresk: Ἀντίπατρος, latin: Antipater) var en gresk filosof i antikken (300-tallet f.Kr.), en av kyreneikere i Kyrene på den skole som var blitt opprettet av Aristippos. Kyrereisk filosofi var en tankeretning avledet fra aspekter av Sokrates' filosofi og som fant sin konsekvens i en hedonistisk livsholdning: livets mål var å søke glede og behag ved å tilpasse omstendighetene til seg selv og opprettholde avpasset kontroll over både motgang og framgang. Antipatros var en av Aristippos' elever,[1] og blant hans egne elever kjennes Epitimedes.[1]
Om Antipatros' liv og lære kjennes nesten ingenting, bortsett fra at han nevnes av Diogenes Laertios. I henhold til Cicero var han blind, men fant trøst i at mørket ikke var uten velbehag: da en del kvinner jamret som over hans mangel på syn, svarte han: «Hva mener dere? Tror dere ikke natten kan bidra med gleder?»[2] En tredje omtale finnes i Gnomologium Vatikanet Epicureum.[3]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Diogenes Laertios, ii. 86
- ↑ Cicero: Tusculanae Disputationes 5, 112.
- ↑ Gnomologium Vaticanum Epicureum 743, nummer 353; jf. Marcovich, Miroslav (1985): Epicurus Vaticanus (PDF), Illinois Classical Studies 10 (2) 1985
Litteratur
- Giannantoni, Gabriele red. (1990): Socratis et Socraticorum Reliquiae, bind 2, Bibliopolis, Napoli, avsnitt IV-C
Eksterne lenker
- Cyrenaics Resource Håndbok for kyreneiske ressurser, primære og sekundærkilder