Naturlig reservoar
Naturlig reservoar eller nidus (det latinske ordet for substantivet bol) er en vertsorganisme som i en ofte lang tid bærer på et patogen til en infeksjonssykdom.[1] Vertsorganismen rammes ofte ikke av sykdommen, eller den ytrer seg bare som en subklinisk infeksjon som er asymptomatisk og ikke-dødelig. Kunnskapen om en patogens naturlige reservoar kan gi mer kunnskap om en sykdoms livssyklus, noe som i sin tur gir mulighet til forebyggende tiltak og kontroll.
Eksempler
Eksempler på naturlige reservoarer:
- Skogmus, for hantavirus og lassafeber.
- Murmeldyr, svartrotter, præriehunder, jordekorn og ekorn for byllepest.
- Beltedyr og pungrotter for Chagas sykdom og flere varianter av Den nye verdens Leishmania.
- Vannsnegler for sneglefeber og svømmekløe.
- Griser for bendelorminfeksjoner.
- Vaskebjørner, skunker, rever og flaggermus for rabies.
- Skalldyr for kolera.
- Galloanserae (ender og gjess) för fugleinfluensa.
- Flaggermus for rabies, ebolafeber og koronavirus som SARS
- Hunder og hundedyr for Kala-azar.
- Stikkmygg for malaria, vestnilfeber, gulfeber og denguefeber.
Virus uten reservoar blant dyr
Visse virus har ingen ikke-menneskelige reservoarer; polio og kopper er fremtredende eksempler. Mangelen på ikke-menneskelig reservoar gjør disse virus lettere å bekjempe.
Referanser
- ↑ Aguirre, A. Alonso; Ostfeld, Richard; Daszak, Peter. New Directions in Conservation Medicine: Applied Cases of Ecological Health. Oxford University Press; 28. juni 2012. ISBN 9780199731473. s. 196.
Autoritetsdata