Lyder Sagen

Lyder Sagen

Lyder Christian Sagen (1777–1850) var en norsk skolemann og dikter, kjent for sitt lange virke som lærer i Bergen.

Liv

Han var sønn av kjøpmann Albert Peter Sagen og Lydia Catharina f. Middelthun. Moren døde på Sagens dåpsdag. Faren var en venn av dikteren Claus Fasting, som sto fadder ved Sagens dåp. Gutten vokste opp som enebarn. Faren hadde giftet seg igjen da sønnen var to år gammel, men det kom ingen barn i det ekteskapet.

Lyder Sagen ble gift med Anne Marie Hansen (d. 1839), som var datter av en kjøpmann i København, men pleiedatter av juveler Magnus Tank i Bergen.

Sagen var i sin første ungdom krambodgutt, men i 15-årsalderen ønsket han å lese til artium. Han måtte imidlertid ta igjen det tapte, og ble elev ved Bergens Kathedralskole først 17 år gammel. På skolen var hans beste venner de senere prestene Niels Dahl og Johan Ernst Welhaven, far til J.S. Welhaven. I 1797 reiste de alle tre til København for å studere ved universitetet.

Studier og diktning

Lyder Sagen gjennomførte de forberedende studiene med beste karakter, og studerte en tid teologi. Han var imidlertid mest interessert i språk og litteratur. I 1799 ble han kjent med Knud Lyhne Rahbek, som førte ham inn i sitt kunstnerhjem «Bakkehuset». Her omgikkes han de neste årene personligheter som Henrich Steffens, Oehlenschläger, P.A. Heiberg, Baggesen og andre. Han var begynt å skrive dikt og debuterte i Den Danske Tilskuer (et ukeblad utgitt av Knud Lyne Rahbek i årene 1791-1806) i 1800, et minnedikt over Johan Fredrik Fosswinckel. I de neste årene leverte han av og til dikt til tidsskriftene. Som dikter er han mest kjent som leilighetsdikter; for eksempel skrev han et krigsdikt foran slaget på Københavns red 2. april 1801.^{[trenger referanse]}

Karriere

Etter å ha tatt filologisk eksamen var Sagen i nesten fem år lærer ved Christianis Institut, en skole opprettet av hoffpresten og pedagogen C.J.R. Christiani (1761-1841). Men da Sagen i slutten av 1805 fikk tilbud om å bli adjunkt ved Bergen katedralskole, skrev han til foreldrene at han nå fikk sitt ønske oppfylt om å «henleve mine øvrige Dage i min Fødebyes Skiød». Han bosatte seg i Skivebakken og underviste ved latinskolen i 43 år, fra 1814 som overlærer. Det meste av tiden underviste han i morsmål, og som morsmålslærer vant han enestående berømmelse, og øvet stor innflytelse på sine elever. I undervisningen la han liten vekt på kunnskapsformidling, men oppfordret i stedet til selvstendig tenkning. Dette var i tråd med opplysningstidens idealer. I sin tid som rektor på katedralskolen fikk han også opphevet forbudet mot å snakke annet enn latin på skolen. Blant hans elever var menn som P. A. Jensen, Johan Sebastian Welhaven, Frederik Stang, Nils Hertzberg, Lorentz Dietrichson og Jonas Lie.

For Sagen var «den skjønne form», estetikken, det sentrale i skriftlig og muntlig fremføring. Høytlesning skulle være «lydelig, tydelig og prydelig». Han var opptatt av klassisismen, men fortsatte å snakke bergensk dialekt. I studietiden i København skal han ha kritisert norske studenter som droppet sin hjemlige dialekt til fordel for «dannet tale».

Ved siden av lærergjerningen medvirket Sagen i omtrent alt som foregikk innenfor skolevesen, kunst og litteratur i Bergen. Det var hovedsakelig hans fortjeneste at det ble opprettet en realskole i 1806, og i 30 år var han lærer også ved denne skolen. Han deltok dessuten i opprettelsen av en tegneskole, av Bergens Musæum og av Bergens Kunstforening. Sammen med Herman Foss utga han i 1824 en Bergens beskrivelse, og i 1837 et utvalg av Claus Fastings skrifter med en utførlig biografi som innledning. Allerede i 1808 hadde han utgitt den første lærebok i morsmålet utgitt i Norge. Både denne og hans Dansk Stilebog (1811) fikk stor utbredelse.

Da Lyder Sagen tok avskjed fra embedet, fikk han sin fulle lønn i pensjon.

Verker

• Polychorda (oversettelser, 1805)
• Bergens beskrivelse (1824)

Eksterne lenker

Lyder Sagen – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden

• (no) Publikasjoner av Lyder Sagen i BIBSYS

Autoritetsdata