Rikskommissær
Rikskommissær, noen steder også skrevet rikskommisar, (tysk: Reichskommissar) er en tittel som har blitt brukt dels om ledere for administrative regjeringer og dels om sivile administratorer av kolonier, spesielt mindre kolonier, i flere land.
Betegnelsen Reichskommissar ble brukt i Det tyske keiserriket fra 1871 til 1918 og i Det tredje riket fra 1933 til 1945. Etter kuppet mot Preussens sosialdemokratiske statsminister Otto Braun i 1932, benyttet hans etterfølgere tittelen rikskommissær. Tittelen ble i tillegg brukt for guvernørene i de tyske protektorater (tysk Schutzgebiete), og også brukt i de tyske koloniene.
Under andre verdenskrig ble de sivile administratorene av noen tyske okkuperte områder titulert som reichskommissar. Reichskommissarat für die besetzten Norwegischen Gebiete[1] var den øverste tyske sivile administrasjon i Norge fra 24. april 1940 med Josef Terboven som reichskommissar og øverste leder til 7. mai 1945. Terboven bestemte at tittelen reichkommisar ikke skulle oversettes til norsk.[2]
Se også
- Kommissær, person med offentlig fullmakt og myndighet
- Stattholder, embetsmann som står i spissen for styret i et land eller en provins på vegne av en fyrste
- Guvernør, person som styrer en provins, en koloni eller en annen del av et rike
Fotnoter og referanser
- ↑ på norsk rikskommissariat for de besatte norske områder
- ↑ Ole Kristian Grimnes (2018). Norge under andre verdenskrig. Aschehoug. s. 111. ISBN 9788203297526.