Norsk Industriarbeidermuseum
| Norsk Industriarbeidermuseum |
|---|
Norsk industriarbeidermuseum åpnet 20. juni 1988 i den gamle Vemork kraftstasjon på Rjukan.
Historikk
Ideen om et museum
Landsorganisasjonen (LO) og Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) arrangerte mellom 1975 og 1985 arbeiderkulturdager. I 1978 var det Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund som stod for arrangementet, med den kraftkrevende industriens historie og framtid som tema. Hovedarrangementet var på Rjukan, og det var i den forbindelse det ble lansert en idé om et museum. Den gamle kraftstasjonen til Norsk Hydro, som ble nedlagt i 1971, pekte seg ut.
De allierte trodde først at tungtvann var avgjørende for at tyskerne kunne utvikle atomvåpen, noe som viste seg å være helt feil. I 1960-årene ble tungtvann et viktig produkt, men i 1971 var anlegget på Rjukan foreldet. Ny teknologi avgjorde at gjødsel- og tungtvannsprdouksjon flyttet, og sommeren 1977 gikk attpåtil det syv-etasjes fabrikk-komplekset på Vemork i luften. Først i 2017 ble det oppdaget at ikke hele fabrikken var rasert. Tvert om var kjelleren, der tungvannet ble produsert, nærmest intakt - 6½ meter under jorden. Grunnflaten er ca 2 100 m². Med 27 tonn tunge gravemaskiner måtte utgravingen foretas med stor varsomhet, men ble vellykket.[1] Stedet er et unikt kulturminne som formelt ble overlevert til Norsk indstriarbeidermuseum i mars 2017.[2]
Arbeidet starter
I 1980 ble den første personen ansatt for å jobbe med planene på heltid. Mange av de den gang eksisterende kulturhistoriske museene var knyttet til landbrukets utvikling, mens ingen fokuserte på industrien.
Fram til 1985 ble det arbeidet på mange fronter. Informasjon, møter, seminarer, samt forberedende rehabiliteringsarbeider ble igangsatt. I 1984 ble det etablert en fast utstilling i Tinn museum («Saaheimstua»).
Det ble deretter etablert løsninger som inkluderte leieavtale med Norsk Hydro, samt offentlige tilskudd til museet.
Stiftelsen Norsk industriarbeidermuseum ble etablert 3. november 1983 av Landsorganisasjonen, Arbeidernes Opplysningsforbund, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, EL & IT Forbundet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Tinn Kommune. 18. mars 1988 sluttet daværende Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund ( i dag en del av Fellesforbundet) seg til. Statkraft og Statnett trakk seg ut i 1995.
I formålsparagrafen ble det slått fast hva museet skulle være og vise. En viktig del av historien er knyttet til Vemork-aksjonen under andre verdenskrig.
Museet åpner
Norsk Industriarbeidermuseum åpnet i 1988, og i 1995 fikk det status som nasjonalt museum. Det tar mål av seg til å være det viktigste museet som forteller og viser den perioden av den industrielle utviklingen som gav folk flest høyere levestandard, og som la grunnlaget for dagens norske velferdsstat.
Konsolidering
Norsk industriarbeidermuseum er en konsolidert enhet bestående av:
- Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan
- Tinn museum (konsolidert 2004)
- Heddal bygdetun (konsolidert 2010[3])
- Rjukanbanen (konsolidert 2012)
- Telemarksgalleriet på Notodden (konsolidert 2015)
Utstillinger
Permanente Vemork:
- Industristedet Rjukan
- Sabotørene
- Industriarbeideren 1950–2008
- Helter i Telemark
- Gras utstilling
- Sambandshytta
- Maskinhallen
I tillegg kommer årlige temporærutstillinger.
Referanser
- ↑ Trym Mogen: «Tung overraskelse», Verdens Gang 7. oktober 2017
- ↑ Kristian Aaser: «De fant, de fant!» Verdens Gang 7. oktober 2017
- ↑ Pedersen, Jarle (11. mars 2010). «Sikrer fremtiden». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 23. april 2023. «Heddal bygdetun konsolideres med Norsk Industriarbeidermuseum.»
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Heddal bygdetun Besøkt 21. mai 2020
- Tinn museum Besøkt 21. mai 2020
- Rjukanbanen Besøkt 21. mai 2020
- Telemarksgalleriet Besøkt 21. mai 2020