Arnstein Arneberg

Arnstein Arneberg
Utdannelse	Den kongelige tegneskole og Kungliga Tekniska Högskolan

Arnstein Rynning Arneberg (født 6. juli 1882 i Halden, død 9. juni 1961 på Biri) var en norsk arkitekt. Han var barn av Mauritz Otto Edvard Arneberg og Hermine Nicoline Mathilde Rynning, og bror til Eilif Arneberg. Han var først gift med Aagot Kielland Skavlan (1888–1960) datter av Olaf Skavlan og deretter med Eva Elisabeth Reimers (1901–1987).^[1]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Arneberg var assistent hos arkitekt Alfred Christian Dahl i Oslo i årene 1898–1900. I årene 1899–1902 var han elev ved Den kongelige tegneskole i Oslo under Herman Schirmer. Han var assistent hos Ole Sverre i Oslo i 1900–1903, deretter hos Gustaf Lindgren i Stockholm til 1906. Han studerte under professorer som Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt på den Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm i 1904–1906.

Virke[rediger | rediger kilde]

Etter at han etablerte egen praksis i Oslo 1906 fikk Arneberg mange byggeoppdrag. Av de tidlige er Eidsvoll folkehøyskole (1908) i nordisk panelstil (revet 1980), jernbanestasjoner på Dovrebanen (1912) og Den norske sjømannskirke i Rotterdam (1914). Sammen med Magnus Poulsson vant han arkitektkonkurransen om Oslo rådhus (1916–1918). Samme år vant de også konkurransen om Telegrafbygningen i Oslo (Kongens gate 21). Ved innvielsen 1924 var det Norges tredje største bygning. Vikingskipshuset på Bygdøy, første fløy åpnet 1926.

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.^[2]

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Arnebergs arbeid omfatter mange villaer og mange kirker.

Dagaliveien 27–29 (1909)
Faunveien 5 (1910)
Fjellveien 2, kalt Karistua (1910)
Mustadvillaen i Madserud allé (1911)
Akershus landbruksskole, nå Hvam videregående skole (1911)
Brandengen og Fjellheim skoler i Drammen (1913)
President Harbitz' gate 18 (1914)
Den norske sjømannskirken i Rotterdam, sammen med Magnus Poulsson (1914)
Solør sorenskriverbolig (1915)
Dombås Hotel (1915), brant ned 19. mai 2007
Admiral Børresens vei 4 (1915), senere ombygget til Oslo sjømannskirke ved Arneberg
Tuengen allé 2 (1916), norsk stil
Munkebakken på Lysaker (1916)
Abbedisvingen 15 (1918)
Frederik Stangs gate 22–24 (1916–1919), sammen med Erik Andersen
Geitmyrsveien 45 (1919), ombygget for Cathinka Guldbergs Gamlehjem 1935
Pausvillaen i Nevlunghavn (1919), bygget for grosserer Alf Paus
Kirkegata 1c i Kristiansand (1920)
Villa Lagmanden, Fornebu^[3]^[4]
Villaen Elsero, utført i gedigen nordisk nybarokk 1918–1923, Arnstein Arnebergs vei 3, belønnet med arkitekturprisen Houens fonds diplom 1927
Bygdøy allé 77, som fikk Sundts premie i 1924
Villa von der Lippe (1926) i Nedre Langgate i Tønsberg.
Volda kirke (1929)
Skaugum, hovedbygningen i kronprinsparets residens (1932)
Midtåsen i Sandefjord (1933–1934)
Fiskum kirke (1940–1945)
Restaurering av Kristiansand domkirke (1952)
Interiøret i Uranienborg kirke (1930)
Restaurering av Oslo domkirke (1948–1950)
Ombygging av Hamar domkirke (1952)
Restaurering av Vang kirke, Hedmark (1954)
Restaurering av Fredrikstad domkirke (1954)
Restaurering av Ullensvang kirke i Hardanger (1958)
Glemmen nye kirke (1949)
Utforming av Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen (1950)
Bjerkvik kirke (1955)
Dale kirke (Vaksdal) (1956)
Ullensaker kirke (1958) sammen med Per Solemslie
Skjerstad kirke (1959)
Park Hotell, Sandefjord (1959)
Høyanger kirke (1960), sammen med Olav Platou
Haug kirke (1962) ombygging, korhimlingen er dekorert av Anders Ragnvald Andersen
Lognvik Fjellstue opprinnelig bygget som enebolig på Fornebu, men flyttet til Rauland i Vinje i 1969

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Arneberg var en av de første mottagerne av St. Hallvard-medaljen i 1956^[5] og mottok statens kunstnergasje fra 1954. Han var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden og mottok Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje samt Kong Haakon VIIs minnemedalje i gull.^[6] Han var kommandør av den svenske Nordstjerneordenen og var innvalgt medlem av Kgl. Akademien för de fria Konsterna.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Arkitekturprisen til Østfold Arkitektforening er oppkalt etter ham "Arnstein Arneberg pris". Prisen ble delt ut første gang i 2008.

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ Norsk biografisk leksikon/SNL lest 11. mars 2013.
↑ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.»
↑ «Lagmanden (Fornebu)». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 13. juni 2021.
↑ «Om Lognvik Søndre». lognviksondre.com. Besøkt 13. juni 2021.
↑ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.
↑ «Erindringsmedalje om kong Haakons gravferd», Aftenposten, 4. januar 1958, s. 2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Biografi
Arkitekt for fattig og rik – omtale i Aftenposten

Autoritetsdata

[1] Norsk biografisk leksikon/SNL lest 11. mars 2013.

[2] «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.»

[3] «Lagmanden (Fornebu)». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 13. juni 2021.

[4] «Om Lognvik Søndre». lognviksondre.com. Besøkt 13. juni 2021.

[5] «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.

[6] «Erindringsmedalje om kong Haakons gravferd», Aftenposten, 4. januar 1958, s. 2.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]