Trondheim stadion

Trondheim stadion er et friidrettsanlegg på Nidarø i Trondheim. Banen ble anlagt som «Øen stadion» i 1900, som kombinert friidretts- og skøytebane. I årene som fulgte, ble den kalt «Skøitebanen» eller bare «Stadion», før den fikk navnet Trondheim stadion i 1945.[1]
Skøytearena
Fra åpninga i 1900 og fram til krigen var Øen stadion i Trondheim en av landets hovedarenaer for hurtigløp på skøyter, der Trondhjems Skøiteklub sto som arrangør av en rekke store mesterskap.
Det første store skøytestevnet på Øya var europamesterskapet i 1901, der Kristiania-løperen Rudolf Gundersen gikk av med seieren. I 1907 ble det første verdensmesterskapet arrangert, og Øya hadde VM også i 1911, 1926 og 1933, og EM i 1930. Etter krigen er det bare arrangert to internasjonale mesterskap på Trondheim stadion, det uoffisielle EM i 1946 og VM for kvinner i 1966.
Trondheim stadion ble nedlagt som skøytebane etter at den nye Leangen kunstisbane sto ferdig i 1979.
Det er tre ganger notert verdensrekord på langdistansene på Trondheim stadion. I 1912 gikk Oscar Mathisen 10 000 m på 17.36,4, og i 1917 gikk Kristian Strøm 5 000 på 8.33,7. I 1951 gikk Hjalmar Andersen ned Kornél Pajors to år gamle rekord fra Davos med seks sekunder til 8.07,3 på Øya stadion.
Friidrettsarena
Anlegget regnes som hjemmebane for SK Freidig og har vært brukt som arena for Norgesmesterskapet i friidrett hele 8 ganger, i 1902, 1909, 1916, 1925, 1948, 1953, 1958 og 2008.
Fotballarena
Finalen i Norgesmesterskapet i fotball for menn 1916 ble spilt på Skøitebanen som den ble kalt. Frigg slo Ørn 2–0.
Litteratur
- Per Christiansen (2007). Trondheim stadion : folkeliv, helter og rekorder. Tapir akademisk forlag.
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Trondheim stadion – Profil og resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
- «Øen Stadion» (på Engelsk). Skateresults.com. Arkivert fra originalen 30. desember 2006. Besøkt 11. mai 2012.
| |