Vossebanen

Fra wikisida.no
Sideversjon per 11. feb. 2026 kl. 06:30 av nb>Bjoern.staerk (Lenker)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Vossebanen
Bergen gamle stasjon, 1882–1913 (revet 1976). Beliggenheten var i vestkanten av Lille Lungegårdsvannet.
Info
TypeJernbane
Statusdel av Bergensbanen
UtgangsstasjonBergen stasjon
EndestasjonVoss stasjon
Antall stasjoner10
Drift
Åpnet1883
EierBane NOR
Operatør(er)Vy
Type trafikkPersontog
MaterielltyperType 75, Type 74
Teknisk
Lengde107 km
Lengde dobbeltspor9,1 km
Høyeste hastighet160 km/t

Vossebanen er den opprinnelige jernbanestrekningen mellom Bergen og Voss. Den ble åpnet i 1883 som smalsporet jernbane og ombygget til normalspor i 1904.

Strekningen (Tunestveit–) Garnes–Midttun drives i dag som veteranjernbane som kaller seg Gamle Vossebanen. Traseen til Gamle Vossebanen er fredet av Riksantikvaren.[1] Strekningen Voss–Tunestveit inngår i dag i Bergensbanen.

Historikk

Andreas Tanberg Gløersen skrev et leserbrev i Bergensposten i 1871 der han foreslo en jernbane ikke bare til Voss, men helt til Kristiania. Han så for seg at dette kunne gjøre Bergen til Norges svar på Liverpool, og alt et par måneder etter gikk et enstemmig bystyre inn for å utrede en slik jernbaneforbindelse som ble anslått å ville koste ti millioner kroner. Gløersens forslag til rute ble i stor grad fulgt da Bergensbanen ble bygget.[2]

I en tidlig fase ble det foreslått å anlegge kanal mellom Bolstadøyri ved fjorden og Vangsvatnet (som bare er 50 meter over havet) slik at dampbåten kunne gå helt til Vossevangen.[3] Bortsett fra Bolstadøyri har ikke Voss direkte adkomst til sjøen. Fra 1854 gikk det dampskip mellom Bergen og Bolstadøyri, og da tok turen 5–6 timer. Før Vossebanen gikk det en periode også dampbåt på Evangervatnet. Vossebygdene var rike på folk og ressurser, og før utbygging ble vedtatt, ble det fremholdt at transporten til byen var besværlig med fire kjøre- og tre båtstrekninger. Bergen hadde 35.000 innbyggere, og bygdene langs den planlagte jernbanen 25.000.[4][5]

Billettprisene på 3. klasse var ved åpningen i 1883 20 øre Bergen-Fjøsanger, 35 øre fra Bergen til Hop og Nesttun, 70 øre til Haukeland, og kr 3,85 om man skulle helt til Voss. For 2. klasse var prisene doblet. Fra Bergen var det avgang kl 7 og kl 16, med ankomst på Voss kl 11:23 og 20:23.[6] og to tog også i motsatt retning. I tillegg var lokaltoget «Garnesen» Garnes–Bergen som startet tidlig om morgenen og returnerte fra Bergen om kvelden.[7]

Vossebanen ble bygget ut fra datidens standard for innenlandsk sporvidde på 3,5 fot, tilsvarende 1,067 meter. Da Bergensbanen ble vedtatt bygget med europeisk standard for sporvidde på 1,435 meter, måtte Vossebanen ombygges. Dette arbeidet ble sluttført natten mellom 10. og 11. august 1904. Dermed fulgte fremdeles vossatoget den opprinnelige linjen til Bergen da Bergensbanen åpnet i 1909, hvor innkjøringen til Bergen gikk fra Minde stasjon til Solheimsviken stasjon, videre over jernbanebroen og i tunnel under Nygårdshøyden frem til jernbanestasjonen som den gang lå ved Lille Lungegårdsvannet.[8]

Vossebanen gikk langs Bolstadfjordens sørside gjennom flere kortere tunneler. Bergensbanen ble med Trollkona-tunnelen i 1987 flyttet langt inn i berget, og en del gamle jernbanetunneler ble utvidet til veitunneler da hovedveien Bergen-Voss (E16) ble lagt langs Bolstadfjorden i 1992. Veien ble til dels lagt i rettere linje enn Vossebanen, og veitraseen krysset den gamle jernbanetraseen flere ganger. Kluftafjellstunnelen går i fjellet like innenfor Kløftefjell jernbanetunnel som ble tatt ut av bruk. Kvålsåsen tunnel på Bergensbanen ble åpnet i 1990 og erstattet en svingete strekning langs Vangsvatnet. Traseen langs Vangsvatnet ble brukt til E16.[9][10][11]

Frem til 1960-tallet var flere bygder langs Vossebanen mellom Trengereid og Bulken uten veiforbindelse. Mellom Vaksdal og Dale var det bare jernbane, slik at kjørende fra Dale eller Stanghelle til Bergen måtte reise om Voss og Hardanger - en strekning på over 200 km sammenlignet med 40 km med toget.[12]

Jernbanen førte til oppsving for bygdene langs traseen, med bedre samferdsel og aktivitet i anlegg og drift av banen. I anleggstiden var det særlig stor aktivitet på Bolstad, der et stort grustak forsynte banelegemet til rundt 1950. Ved Bolstad lå også Norges til da tre største tunneler.[13]

Vossebanen forenklet tilgang til markedet i Bergen for mange varer fra Voss, blant annet skiferheller til tak.[14] Strekningen Trengereid–Evanger ble de første årene bare trafikkert i dagslys vinterstid på grunn av skredfaren. Jernbanen førte til stor omstilling i Vossebygdene ved at fersk melk kunne selgest i Bergen, skifer til tak kunne lett selges ut av bygda, og tømmer, som tidligere måtte fløtes ned til fjorden, kunne skjæres til ferdige planker og bord før videre salg.[15][16][17]

Kulturhistorisk sykkeltur på nedlagt strekning

Det pågår per 2024 et arbeid for å få laget en Sykkelvei mellom Trengereid-Vaksdal-Stanghelle. Ønske om sykkelvei har blitt offentlig gjennom innlegg i aviser, og er dokumentert med video ved hjelp av drone. På strekningen er det nedlagte skifergruver, klebersteins-gruve, gamle jernbanetunneler, og en bro der det var krigshandlinger under andre verdenskrig.[18]

Gjenværende, ubrukt strekning: Mjølnersporet

Den eneste gjenværende biten av Vossabanen i dag er det såkalte «Mjølnersporet» som pr 2021 er å finne på en parkeringsplass.[19] Etter at den nye Kronstad stasjon åpnet i 1913, gikk det gamle sporet ut av bruk i daglig trafikk, men ble fra 1914 brukt som sidespor til verkstedsfirmaet Mjølner A/S, etablert i Fabrikkgaten 5 i 1915.[20]

«Oversigtskart over Vossebanen og dens Omgivelser» 1886.
Foto: Nasjonalbibliotekets kartsamling.
Nedlagt og revet strekning
  • Nesttun – 31,2 moh., nedlagt som stasjon (sidelinje til Osøyro 1894–1935)
  • Fjøsanger – 8,2 moh., nedlagt som stasjon
  • Minde – 18,3 moh., passasjertrafikk nedlagt 1965, godstrafikk til 2020.
Ny strekning fra Minde til Bergen nye stasjon, åpnet 1913
  • Kronstad – 21,5 moh., passasjertrafikk nedlagt 1965, godstrafikk til ca. 2000.
  • Bergen – 3,9 moh., nåværende stasjon, åpnet 1913.

Vossebanevisen

Rallarnes prøvelser ble beskrevet i ett av versene i Vossebanevisen:

For blant de høye fjell hvor banen snor seg frem
i skjæring og tunneler, hvor døden herjet slem.
Der brektes av båd' arm og ben,
og ofte knustes ledd og lem.
Og mangen må som krøpling sin fremtid slite hen.[21]

Linjekart

Feil under oppretting av miniatyrbilde:
Kart, 1896
Fil:Fotografi av Traengereid (Vossbanen), Norge - Hallwylska museet - 105711.tif
Trengereid med Vossebanen fotografert i 1890. foto: Hallwylska museet
Feil under oppretting av miniatyrbilde:
Trengereid stasjon. Foto: Svein Harkestad
Fil:Garnes stasjon.JPG
Garnes stasjon på Vossabanen. Mellemstasjon av 3. Klasse. Endestasjon i nord for veteranjernbanen. Foto: Svein Harkestad
Fil:Arna gamle stasjon.JPG
Arna gamle stasjon for veteranjernbanen på Vossabanen. Mellemstasjon av 4. Klasse. Foto: Svein Harkestad
Fil:Espeland holdeplass.JPG
Espeland holdeplass for veteranjernbanen på Vossabanen. Foto: Svein Harkestad
Feil under oppretting av miniatyrbilde:
Haukeland stasjon for veteranjernbanen på Vossabanen. Mellemstasjon av 4. Klasse. Foto: Svein Harkestad
Tegnforklaring
Bergensbanen fra Myrdal
Hardangerbanen (nedlagt)
Fil:BSicon KDSTxa.svg 388,74 km Palmafoss godsterminal (1935)
Fil:BSicon BS2l.svgFil:BSicon BS2r.svg
385,32 km Voss (1883) 56,5 moh.
Feil under oppretting av miniatyrbilde: Feil under oppretting av miniatyrbilde:
Kvålsåsen tunnel (4 923 m)
Djukastein (1936)
Fil:BSicon BS2l.svg
393,38 km Bulken (1883)
Feil under oppretting av miniatyrbilde: Feil under oppretting av miniatyrbilde:
Brendebakkane tunnel (705 m)
Flage-tunnelen (40,8 m)
Væle-tunnelen (94,0 m)
Fil:BSicon BS2l.svg
Vosso (48 m)
396,16 km Seimsgrend (1936)
Ho (710 m)
Saghaug (1936)
Skorve (7 m)
403,66 km Evanger (1883)
Hærnestunnelen (3 336 m)
Hærnes-tunnelen (59,0 m)
Hærnesvik (1936)
Nakkegjelet II-tunnelen (84,0 m)
Nakkegjelet I-tunnelen (253,9 m)
Storevik-tunnelen (40,4 m)
Kattegjelet (170,3 m;/529 m)
Kattegjelet viadukt tunnel (19 m)
Lillevik (92,2 m;/292 m)
Fil:BSicon eBS2l.svgFil:BSicon BS2r.svg
Jørnevik (1936)
Røvstona (542 m)
414,13 km Bolstadøyri (1883)
Bolstad tunnel (10 m/110 m)
Trollkonatunnelen (8 043 m)
Torbjørnstodna-tunnelen (364,0 m)
Jeitåen-tunnelen (110,8 m)
Hyvingen-tunnelen (1286,2 m)
Kloftefjell-tunnelen (432,4 m)
Trollkonebarnet-tunnelen (721,7 m)
Dybevigen-tunnelen (39,8 m)
Verpelstad
Tresnesset-tunnelen (144,6 m)
Bergsenden-tunnelen (397,3 m)
Dalseid
Fil:BSicon eBS2l.svgFil:BSicon BS2r.svg
Holhøyden (73 m)
Fv5400 Bråtet
industrispor
425,29 km Dale (1883) 43,4 moh.
industrispor
Vaksdalsvegen
Dalebrygga (475 m)
Daleura (29 m)
Hellestræ (1936)
Stanghelle bru Straumen (33 m)
432,22 km Stanghelle (1883)
Hetta (1 243 m)
Fossmarkli (1936)
Lille Fossmark I (38 m)
Lille Fossmark II (93 m)
Store Fossmark (742 m)
Skreien I (300 m)
Skreien II (662 m)
Fv5408 Kaivegen
440,53 km Vaksdal (1883) 16,0 moh.
Vaksdal bru (22 m)
Vaksdal (180 m)
Boge I (70 m)
Boge II (81 m)
442,36 km Bogegrend (1938)
Bogelia hvelv I (92 m)
Bogelia hvelv II (37 m)
Bogelia hvelv III (30 m)
Bogelia hvelv IV (83 m)
Bogelia hvelv V (109 m)
Kjenes (410 m)
Hananipatunnelen ( 6 096 m)
444,21 km Langhelle (1936)
Sandvig II-tunnelen (28,5 m)
Sandvig I-tunnelen (20,4 m)
Stavenes-tunnelen (63,1 m)
447,58 km Stavenes (1919)
Hane II-tunnelen (736,2 m)
Hane I-tunnelen (40,0 m)
Rødbergtunnelen (147,2 m)
Fil:BSicon eBS2l.svgFil:BSicon BS2r.svg
452,41 km Trengereid (1883) 15,7 moh.
Trengereid I-tunnelen (83 m)
Sunnesbekktunnelen (83 m)
Trengereid II-tunnelen (116 m)
Slåttabekktunnelen (20 m)
Risnes I-tunnelen (26 m)
Risnes II-tunnelen (92 m)
Risnes III-tunnelen (291 m)
Risneset
Romslo I-tunnelen (581 m)
Romslo II-tunnelen (377m)
Romslo
Songstad I-tunnelen (583 m)
Songstad II-tunnelen (330 m)
Songstad III-tunnelen (295 m)
Herlandtunnelen (781 m)
457,92 km Herland (1916)
Fil:BSicon eBS2l.svgFil:BSicon BS2r.svg
458,63 km Takvam (1966)
Takvamtunnelen (251 m)
Tunestveit-tunnelen (61 m)
Feil under oppretting av miniatyrbilde: 459,36 km Tunestveit Bergensbanen til Bergen
460,84 km Tunes (1935)
461,78 km Tunes (68 m)
463,13 km Garnes (1883) 21,2 moh.
Fv5354 Garnesvegen
465,56 km Seimsmark (1941)
Fv5354/Fv5356 Rundkjøring Ådnavegen × Garnesvegen
466,79 km Arna gamle stasjon (1883) 21,4 moh.
Fil:BSicon LSTR+l.svgFil:BSicon LSTRr.svg
468,77 km Arnatveit (1931)
587 Hardangervegen
471,32 km Espeland (1899) 70,6 moh.
471,37 km Skjoldalselva (20 m)
472,96 km Lone
474,29 km Haukeland (1883) 81,6 moh.
474,92 km Søylen (89 m)
475,50 km Bratland (1958)
475,54 km Bratland (258 m)
476,36 km Grimen (123 m)
477,14 km Grimåsen (1924)
478,12 km Helldal I (24 m)
478,18 km Helldal II (29 m)
587 Hardangervegen
478,92 km Helldal (1886) 68,4 moh.
481,05 km Midtun (1925)
482,36 km Nesttunelva (18 m)
Fil:BSicon exSKRZ-Eo.svg 482,40 km 582 Nesttunvegen (26 m)
Nesttun-Osbanen (1894–1935)
Feil under oppretting av miniatyrbilde: 482,54 km Nesttun (1883) 31,2 moh.
Feil under oppretting av miniatyrbilde:
483,36 km Kloppedal (1930)
Feil under oppretting av miniatyrbilde: Fil:BSicon exBS2+r.svg
484,12 km Hop (1883)
484,86 km Paradis (1932)
485,61 km Olderhaug (1935)
486,33 km Fjøsanger (1883) 8,2 moh.
487,61 km Kristianborg (1930)
582 Minde Allé
488,80 km Minde (1889) 18,3 moh.
Minde godsterminal
Feil under oppretting av miniatyrbilde: Feil under oppretting av miniatyrbilde:
Feil under oppretting av miniatyrbilde: 489,00 km Solheim sporveksel
582 Inndalsveien
Fil:BSicon xmKRZh.svg Bybanen i Bergen
Feil under oppretting av miniatyrbilde: 489,63 km Kronstad (1913–2000) 21,5 moh.
Feil under oppretting av miniatyrbilde: sidespor
489,82 km Kronstad (464 m)
490,04 km Solheimsviken (1883) 10,0 moh.
Feil under oppretting av miniatyrbilde: 490,86 km Møllendalsveien (22 m)
Fil:BSicon exWBRÜCKE1.svg Nygårdsstrømmen (97 m)
Fil:BSicon LSTRl.svgFil:BSicon xABZg+r.svg Bergensbanen fra Tunestveit
Nygårdstunnelen (129 m)
Feil under oppretting av miniatyrbilde: 492,30 km Bergen gamle stasjon (1883–1913)
sidespor til Dokken
sidespor til Skoltegrunnskaien og Slaktehuset i Sandviken
492,30 km Bergen (1913) 3,9 moh.

Bilder

Referanser

  1. ↑ Aftenpostens historiemagasin nr. 10 - 2016
  2. ↑ Alf H. Madsen: Det om en gang et tog (s. 11-12), utgitt av Bergens Tidende og J.W. Eides boktrykkeri i 1978
  3. ↑ Ivar J. Gubberud (1983). Vossebanen 1883–1983. En beretning om Vossebanens tekniske og politiske historie gjennom hundre år. Norsk jernbaneklubb. ISBN 82-90286-05-8. 
  4. ↑ Broch, Just (1932). Av Bergensbanens historie. Oslo: Cappelen. 
  5. ↑ Bolstadboka: frå fjell til fjord. Bolstadøyri: Studieringen i lokalsoge. 1991. ISBN 8299234905. 
  6. ↑ Alf H. Madsen: Det om en gang et tog (s. 16)
  7. ↑ Bergens Tidende, 4. juli 1979, side 22
  8. ↑ Tom Hjertholm: «Historisk spor gjemt og glemt», Bergensavisen 21. juni 2021
  9. ↑ Aspenberg, Nils Carl (1999). Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforl. ISBN 8291448280. 
  10. ↑ Bolstadfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  11. ↑ Hjelmeland, Roald (17. august 2008). «Vossebanen da og nå». På Sporet. 135: 33–36. «Artikkelen inneholder bilder tatt til ulik tid som viser endret bruk av jernbanetraseen.» 
  12. ↑ Aspenberg, Nils Carl (1999). Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforl. ISBN 8291448280. 
  13. ↑ Bolstadboka: frå fjell til fjord. Bolstadøyri: Studieringen i lokalsoge. 1991. ISBN 8299234905. 
  14. ↑ Helleve, Aslak T. (1995). Under helletak. Voss skiferbrud. ISBN 8299382505. 
  15. ↑ Fortsett Bergensbanens elektrifisering. no#: Bergensbanens interkommunale elektrifiseringsnemnd. 1951. 
  16. ↑ Norges land og folk. Bind 12. Søndre Bergenhus amt. Kristiania: Aschehoug. 1921. 
  17. ↑ Kulturhistorisk vegbok for Hordaland. Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst. 1993. ISBN 8273260267. 
  18. ↑ Løland, Leif Rune (9. februar 2024). «Vil laga spektakulær sykkelveg på gammal togtrasé Bergen-Vaksdal». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 16. september 2024. 
  19. ↑ [1] Bergen kommunes kulturminnegrunnlag på Minde
  20. ↑ Tom Hjertholm: «Historisk spor gjemt og glemt», Bergensavisen 21. juni 2021
  21. ↑ Alf H. Madsen: Det om en gang et tog (s. 13)
  22. ↑ Gubberud, Ivar J. (1983). Vossebanen 1883–1983. Norsk jernbaneklubb. ISBN 8290286058. 

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Vossebanen&oldid=210591»