Nasjonal turistvei
Nasjonal turistvei (Nasjonal turistveg) er 18 utvalgte strekninger i Norge som har fått offisiell status som veier hvor det skal investeres ekstra for å få en infrastruktur som passer turistnæringen og reisende langs disse veiene. Veiene forsterkes med arkitektur og kunst på tilrettelagte utsiktspunkt og rasteplasser. Statens vegvesen har ansvaret. Satsingen på Nasjonale turistveier ble vedtatt av Stortinget i 2001.
Bakgrunn
Utviklingen av attraksjonen Nasjonale turistveger startet opp som et prøveprosjekt i 1993[1] etter et initiativ fra Stortinget om å se nærmere på kombinasjonen vei og reiseliv. På bakgrunn av erfaringene fra et prøveprosjekt ga Stortinget i 1998 Statens vegvesen klarsignal til å videreføre arbeidet. Satsingen er siden fulgt opp av Regjeringen og Stortinget gjennom mange generasjoner Nasjonale transportplaner, de årlige statsbudsjettene for Samferdselsdepartementet og reiselivsstrategiene «Verdifulle opplevelser» i 2007[2] og «Destinasjon Norge» i 2012.[3] Over 50 arkitekter, landskapsarkitekter og kunstnere er involvert[4] og totalt budsjett for satsingen er rundt 3,9 milliarder kroner.[5] Det overordnede og langsiktige målet er å bidra til å gjøre Norge til et attraktivt reisemål for å styrke næringsliv og bosetting i distriktene. Godkjente strekninger er profilert med en egen logo (turistveisymbolet).[6] Symbolet er også hjemlet i de nye skiltforskriftene (vedtatt i 2005).
I 2012 fikk turistveiene arkitekturmagasinet Topos sin spesialpris for arkitekturen som brukes på kafébygg og utkikksposter.[7][8]
Kriterier for valg av strekning
Kriteriene er viktige både for å kvalifisere mulige veistrekninger og utelukke uaktuelle strekninger. De er også grunnleggende både for utviklingen og forvaltningen av de nasjonale turistveiene.[9]
- Veien skal gå gjennom landskap med unike natur, langs kyst og fjorder, fjell eller fosser. Variasjoner og kontraster vil være viktig for opplevelsen.
- Selve kjøreturen skal være en god opplevelse. Langs en Nasjonal turistvei vil det ofte være spesielle attraksjoner og særegne naturopplevelser og kulturmiljø som vil bidra til å øke den totale reiseopplevelsen
- Strekningen skal være et godt alternativ til hovedveiene. Kjøreturen blir dermed en avveksling fra å ferdes på hovedveinettet. Kravet kan fravikes dersom strekningen er viktig for å oppfylle målet og hensikten med de nasjonale turistveiene samlet sett.
Nasjonal turistveg Hardanger begynner ved Steinsdalsfossen
Godkjente strekninger
I 2012 fikk alle de 18 utvalgte strekningene status som Nasjonal turistvei[10] og alle strekningene ble merket som Nasjonale turistveier. I tillegg til trafikkskilt med turistveilogo blir veifarende informert via informasjonstavler og nettsider.[11]
- Varanger, Varangerbotn–Hamningberg, E75 / fylkesvei 8100, 160 km
- Havøysund, Kokelv (Storberget)–Havøysund, fylkesvei 889, 67 km[12]
- Senja, Gryllefjord–Botnhamn, med avstikkere til Mefjordvær og Husøy, fylkesvei 86 / fylkesvei 862, 102 km
- Andøya, Andenes–Bjørnskinn, fylkesvei 82 / fylkesvei 7702 / fylkesvei 7698, 58 km[13]
- Lofoten, Raftsundet–Å, E10, med avstikkere til Nusfjord, Vikten, Utakleiv, Unstad og Henningsvær, 230 km
- Helgelandskysten, Holm–Alstahaug–Stokkvågen–Godøystraumen, fylkesvei 17, med avstikker til Torghatten 433 km
- Atlanterhavsvegen, Kårvåg–Bud, fylkesvei 64 / fylkesvei 6070 / fylkesvei 663 / fylkesvei 6064 / fylkesvei 6060, 36 km[14]
- Geiranger-Trollstigen, Langvatnet–Sogge bru, fylkesvei 63, 103 km
- Rondane, Venbygdsfjellet–Folldal, og mellom Sollia kirke–Enden, fylkesvei 27 / fylkesvei 219, 75 km[15]
- Gamle Strynefjellsveien, Grotli–Videsæter, fylkesvei 258, 27 km
- Gaularfjellet, Balestrand–Moskog og Eldalsosen–Sande, fylkesvei 55 / fylkesvei 613 / fylkesvei 610, 114 km[16]
- Sognefjellet, Lom–Gaupne, fylkesvei 55, 108 km
- Valdresflye, Garli–Gjende–Hindsæter, fylkesvei 51, 46 km
- Aurlandsfjellet, Aurlandsvangen–Lærdalsøyri, Fylkesvei 5627, 47 km[17]
- Hardangervidda, Eidfjord-Haugastøl, riksvei 7, 67 km
- Hardanger, Steinsdalsfossen–Granvin, Norheimsund–Tørvikbygd, Jondal–Utne og Kinsarvik–Låtefossen, fylkesvei 79 / fylkesvei 49 / fylkesvei 550 / riksvei 13, 158 km
- Ryfylke, Oanes–Lovra, Lovra til Håra om både Sauda og Nesflaten, riksvei 13 / fylkesvei 46 / fylkesvei 520 / fylkesvei 523, 260 km
- Jæren, Ogna–Bore, fylkesvei 507 / fylkesvei 44, 41 km[18]
Nye strekninger
I 2025 ble riksvei 9 gjennom Setesdal lagt inn som en ny strekning i revidert nasjonalbudsjett.[19] Statens Vegvesen mente imidlertid at denne strekningen ikke kvalifiserte til å få status som Nasjonal turistvei.[20]
Konsekvenser
En forskningsrapport fra 2019 viser at reiselivsbedriftene langs de nasjonale turistvegene vokser mer enn tilsvarende bedrifter andre steder. Rapporten fokuserte særlig på Senja og Gaularfjellet.[21]
Nasjonale turistvegar
I januar 2026 hadde TV-serien Nasjonale turistvegar premiere på NRK.[22][23]
Referanser
- ↑ Turistveger, Nasjonale. «Turistvegarbeidet 2016–2017 - Nasjonale turistveger». www.nasjonaleturistveger.no (på norsk). Arkivert fra originalen 7. august 2017. Besøkt 7. august 2017.
- ↑ Nærings- og handelsdepartementet (18. desember 2007). «Verdifulle opplevelser». Regjeringen.no. Besøkt 10. februar 2026.
- ↑ Nærings- og handelsdepartementet (11. april 2012). «Destinasjon Norge». Regjeringen.no. Besøkt 10. februar 2026.
- ↑ Turistveger, Nasjonale. «Arkitektur og kunst - Nasjonale turistveger». www.nasjonaleturistveger.no (på norsk). Arkivert fra originalen 7. august 2017. Besøkt 7. august 2017.
- ↑ Turistveger, Nasjonale. «Turistvegarbeidet 2016–2017 - Nasjonale turistveger». www.nasjonaleturistveger.no (på norsk). Arkivert fra originalen 7. august 2017. Besøkt 7. august 2017.
- ↑ «Logo og merkevare». Nasjonale turistveger (på norsk). Besøkt 10. februar 2026.
- ↑ «The Norwegian National Tourist Routes». www.toposmagazine.com (på English). 6. august 2012. Arkivert fra originalen 30. september 2012. Besøkt 27. september 2012.
- ↑ Lorentsen, Hilde Mangset (27. september 2012). «Hedrer Norske turistveier». NRK. Besøkt 10. februar 2026.
- ↑ Prosjektdirektiv for Nasjonale turistveger, Statens vegvesen Vegdirektoratet, 26. april 2004
- ↑ «Innledning». Nasjonale turistveger. Oslo: Forlaget Press. 2016. ISBN 978-82-328-0098-8.
- ↑ Tandstad, Bent (1. juli 2012). «Dette er dei vakraste vegane». NRK. Besøkt 10. februar 2026.
- ↑ «Nasjonal turistveg Havøysund åpnet | Statens vegvesen». Statens vegvesen (på norsk). 23. juni 2012. Arkivert fra originalen 9. august 2017. Besøkt 30. mai 2016.
- ↑ «Åpning Nasjonal turistveg Andøya og Senja». Statens vegvesen. 2. juli 2012. Arkivert fra originalen 9. august 2014. Besøkt 16. september 2012.
- ↑ Vevang, Maria Kristina (9. juni 2012). «Åpning av Atlanterhavsvegen». NRK. Besøkt 16. september 2012.
- ↑ «Nasjonal Turistveg Rondane er åpnet». www.retten.no (på norsk). 18. september 2008. Besøkt 16. september 2012.
- ↑ «Åpning av Nasjonal turistveg Gaularfjellet | Statens vegvesen». Statens vegvesen (på norsk). 21. august 2012. Arkivert fra originalen 19. august 2017. Besøkt 16. september 2012.
- ↑ «Opning av Nasjonal turistveg Aurlandsfjellet | Statens vegvesen». Statens vegvesen (på norsk nynorsk). 6. september 2012. Arkivert fra originalen 14. april 2016. Besøkt 16. september 2012.
- ↑ «Nasjonal turistveg Jæren åpnet». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 11. april 2015. Besøkt 16. september 2012.
- ↑ NRK (17. juni 2025). «Ny nasjonal turistvei på Sørlandet». NRK. Besøkt 10. februar 2026.
- ↑ Bjørkeli, Johs (12. september 2025). «Mener veien vil svekke hele turist-ordningen». Agderposten. Besøkt 10. februar 2026.
- ↑ Årvik, Bendik Reed (28. juni 2019). «Nasjonale turistvegar fører til vekst i reiselivet». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 2. juli 2019. «Rapporten fokuserer særleg på reiselivsbedriftene langs turistvegane Senja og Gaularfjellet. Konklusjonen er at bedriftene langs Nasjonal turistveg Senja har hatt langt høgare vekst enn alle sine referansegrupper. Langs vegen på Gaularfjellet har bedriftene vakse meir enn tilsvarande bedrifter nasjonalt og på Vestlandet, men ikkje meir enn bedrifter elles i Sogn og Fjordane.»
- ↑ «Ny NRK-serie løftar fram dei nasjonale turistvegane». Nasjonale turistveger (på norsk). 6. januar 2026. Besøkt 21. januar 2026.
- ↑ Røen, Gunn Elin (17. desember 2025). «–No får vi eit nytt, friskt pust inn i den norske TV-verda». www.trollheimsporten.no. Besøkt 21. januar 2026.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata