Hans Cappelen (motstandsmann)

Fra wikisida.no
Sideversjon per 14. mai 2026 kl. 18:03 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
For andre personer som heter Hans Cappelen, se Hans Cappelen.
Hans Cappelen

Hans «Hasse» Cappelen (1903–1979) var en norsk jurist, forretningsmann og motstandsmann under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.

Familie

Hasse Cappelen var sønn av høyesterettsadvokat Didrik Cappelen, og ektefelle Antoinette («Nette») Therese, født von der Lippe. Hasse var sønnesønn til godseier Didrik Cappelen, Skien. Hasse var bror til Didrik «Dixe» Cappelen og messearrangøren Ingrid «Linge» Langaard født Cappelen.

Hans Cappelen var gift med Tordis Hanssen og de hadde to barn. Han var bestefar til dr.juris. Finn Arnesen.

Arbeid

Hans («Hasse») Cappelen seilte som sjømann bl.a. på hvalfangst i Sydishavet, før han studerte og ble cand.jur. Han var en tid sekretær for Sam Eyde, og ble deretter juridisk sekretær og direksjonssekretær i Norsk A/S Philips hvor han arbeidet i nærmere 42 år. Han ble meddirektør, administrerende direktør, senere styreformann henholdsvis bedriftsforsamlingens formann i selskapet.

Cappelen var styreformann og styremedlem i flere merkantile og ideelle virksomheter,[1] bl.a. AS Moss Glasværk, Verolme Skandinavia AS, World Veterans Foundation, Røde Kors, Den norske Opera og komiteen for nasjonalmonumentet på Akershus festning.

Krigsinnsats

Cappelen er særlig kjent som motstandsmann og medstifter av Milorg.[trenger referanse] Han ble arrestert av nazistene, torturert og mishandlet. Etter å ha sittet i fengsel i Norge, ble han sendt som Nacht und Nebel-fange til tyske konsentrasjonsleirer. I mai 1945 kom han til Sverige.

Cappelen var norsk hovedvitne under Nürnbergprosessen[2][3], samt forfatter av boken Vi ga oss ikke som skildrer hans krigsopplevelser.[4] Boken ble i 2019 oversatt til og utgitt på engelsk med tittelen «No surrender».[5]

Cappelen gjorde etter krigen et omfattende arbeid for tidligere krigsfanger og krigsveteraner.

Utmerkelser

Utmerkelser

St. Olavs Orden
– kommandør		Fil:GER Bundesverdienstkreuz 5 GrVK Stern.svg
Forbundsrep. Tysklands stort fortjenstkors med stjerne		Fil:Legion Honneur Officier ribbon.svg
Æreslegionen
– offiser
Fil:Order of Orange-Nassau ribbon - Officer.svg
Oranje-Nassau-ordenen
– offiser		Fil:Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste stripe.svg
Medaljen for lang og tro tjeneste		Fil:Norges Røde Kors hederstegn stripe.svg
Norges Røde Kors hederstegn

Cappelen ble hedret med en rekke norske og utenlandske ordener.[6] Han ble i 1970 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.[7] Cappelen var innehaver av stort fortjenstkors (tilsvarende kommandør) av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden og var offiser av den franske Æreslegionen og av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen. Han ble tildelt Norges Røde Kors hederstegn og Medaljen for lang og tro tjeneste.

Litteratur

  • Hans Cappelen: Vi ga oss ikke - En Nacht und Nebelfange forteller, Oslo 1945[4]
  • Yale Law School: The Avalon Project, "Nuremberg Trial Proceedings", Vol. 6[3]
  • Kai Arvid Køhler: «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa» i Historiekomiteen for krigstiden i Porsgrunn: Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940 til 1945, 4. kapittel, Porsgrunn 1988[8]
  • Fotografi: «DigitaltMuseum: Hans Cappelen.». DigitaltMuseum. Besøkt 16. november 2014. 
  • SWR2 Stand 22.9.2016: Die Nürnberger Prozesse in Originalaufnahmen, "Nürnberg: Hans Cappelen berichtet über die Gestapo-Folter" Arkivert 16. desember 2017 hos Wayback Machine.
  • Hans Cappelen: "No surrender", Oslo 2019, printed by Amazon Distribution, USA (oversettelse av "Vi ga oss ikke", oversetter: J. Basil Cowlishaw)

Referanser

  1. ↑ Hvem er Hvem?, 1973, [1]
  2. ↑ Brandt, Willy (1913-1992) (1946). Nürnberg-Norge-dommen. Oslo: Aschehoug. s. 49. 
  3. ↑ 3,0 3,1 «(The trial of German major war criminals : proceedings of the International Military Tribunal sitting at Nuremberg Germany) : Nuremberg Trial Proceedings Vol. 6 FORTY-FIFTH DAY Tuesday, 29 January 1946 Morning Session». avalon.law.yale.edu. Yale Law School. Besøkt 23. juni 2025. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Cappelen, Hans (1945). Vi ga oss ikke. Oslo: Nasjonalforl. 
  5. ↑ Brady, M. Michael (15. oktober 2019). «Book review: No Surrender». The Norwegian American (på English). Besøkt 23. juni 2025. «No Surrender is a new translation into English of Vi ga oss ikke (literally “We didn’t surrender”), a first hand story told in 1945 by Hans Cappelen (1903-1979), a Norwegian resistance leader who survived horrific internment and torture by the occupying Germans during World War II.» 
  6. ↑ Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 103.
  7. ↑ «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehus». Besøkt 12. oktober 2024. 
  8. ↑ Kai Arvid Køhler. «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa». www.porsgrunn.folkebibl.no. Besøkt 23. juni 2025. «Også Dixe Cappelens bror, Hans (Hasse) Cappelen ble arrestert, men det skjedde først høsten 1941. Grunnen til at han ble arrestert, hang sammen med hans befatning med en Milorg-gruppe, men han hadde også kontakt med Carl P. Wright. Blant annet påvirket han tyskerne til å sette Wright fri da han satt arrestert i august-september 1940. | Hans Cappelen ble befridd av Folke Bernadotte våren 1945, etter å ha sittet i tyske NN-leirer.» 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Hans_Cappelen_(motstandsmann)&oldid=206184»